De kule ungdommene Bassel så den gangen, tilhørte den såkalte Spor 19-gjengen. Miljøet oppsto på Oslo S for flere år siden, kanskje så tidlig som i 2004. Gjengen hadde svart sminke, svarte klær, ofte en rufsete lugg ned mot øynene. De hang rundt på stasjonen, gjerne utenfor tegneseriesjappa Outland. «Emokidsa på Oslo S», sa folk. Det er fortsatt mange i miljøet som sverger til den mørke, særegne stilen.

For Spor 19-miljøet, også kjent som «hjørnet», eksisterer fortsatt – selv om Outland har flyttet ut av bygget for lenge siden.

− Miljøet her er veldig godt og blanda, synes jeg. Noen er selvfølgelig mer eksentriske enn andre, konstaterer Bassel.

«Hjørnet» er nemlig preget av en haug med forskjellige uttrykk. Flere er ivrige cosplayere, og møter opp på sentralstasjonen utkledd som favorittkarakterene sine. Bassel er ikke en av dem. Faktisk er han litt usikker på hva slags stil han har. Punk, kanskje? Egentlig spiller det ingen rolle.

− Alle er velkomne på hjørnet, uansett. Så lenge de ikke er drittsekker.

Barberte øyenbryn og haibitt

Selv havnet Bassel i Spor 19-gjengen ved en tilfeldighet. En dag han satt på stasjonen og leste, fullstendig bortreist i sin egen verden, kom det to jenter bort til ham. «Du virker kul», sa de til ham. «Har du lyst til å henge med oss?».

− Der og da følte jeg nesten at de var litt påtrengende, innrømmer Bassel.

Men i dag er han veldig glad for at han ikke avviste jentene. Det er snart to år siden nå. Hver gang han skal møte de andre, setter han seg på toget hjemme i Eidsvoll. Det tar en halvtime inn til Oslo.

− Og det er jo null stress. Det er mange som må reise lenger enn meg.

– De aller fleste har en grunn til å kle seg så mørkt som de gjør.

På Råholt, der han bor, er det ikke så mange som skiller seg ut i mengden. Det er få som kan finne på å barbere vekk begge øyenbrynene, slik Bassel gjorde ved et uhell en gang – bare for å fortsette rutinen i flere måneder. Det så jo ganske kult ut, tross alt.

− Det var nok i den perioden jeg fikk flest rare blikk av folk på gata, sier han og flirer.

Store deler av Spor 19-miljøet har kallenavn, slik han selv har – og de er vant til å få mye oppmerksomhet på grunn av utseendet og klærne sine. Mange av dem har blitt mobba også.

− De aller fleste har en grunn til å kle seg så mørkt som de gjør, sier Bassel stille.

Selv ble han plaget gjennom store deler av barneskolen. Han var liten og rund den gangen. Og fordi han ble født med en mild form for Cerebral Parese, slet han litt med balansen også. Barn legger merke til sånt. Da han kom ut som homofil på videregående, ble han mobbet for det også.

− Etter hvert lærte jeg å ta igjen, og da fikk jeg det bedre. Men det er fortsatt noen som spør meg hva som har skjedd med beinet mitt, siden jeg går litt rart, sier Bassel.

− Og da sier jeg gjerne at jeg har blitt bitt av en hai.

«Produksjonsfeilen»

Det sitter tre jenter ved et bord utenfor kafeen. Bassel vinker til dem, de kjenner hverandre fra før. Han møter ofte folk han kjenner på Oslo S, selv om han ikke har noen avtaler på forhånd.

− Vi sitter ofte bare og prater et sted på stasjonen, sier Bassel.

Takket være Spor 19 møtte han Ellen, som har blitt en av hans aller beste venner. De to er litt som karakterene i filmen Dum og dummere, synes Bassel. De utfyller hverandre, har den samme humoren. I sommer var hun med ham til en butikk i sentrum for å kjøpe kjole og sminke. Senere møtte han de andre fra Spor 19, med det nye antrekket på. Det var første gangen han viste seg offentlig med et så feminint plagg.

− Jeg pleier å si at jeg har en produksjonsfeil. Jeg føler meg ikke hjemme i den kroppen jeg har nå, sier Bassel.

Han vrir på seg i stolen. Klærne han har på seg i dag er ikke feminine i det hele tatt.

− Jeg tror jeg hadde hatt bedre med meg selv hvis jeg hadde vært en jente. Da hadde jeg kanskje sluppet å hate meg selv så mye, sier Bassel.

− En av grunnene til at jeg har så mange tatoveringer, er at de hjelper meg til å føle meg bedre med meg selv – med å takle det jeg ser i speilet.

Han ler. Bassel ler mye, selv når han snakker om ting som egentlig ikke er morsomt.

− Jeg klarer ikke å gråte. Jeg begynner bare å le istedenfor.

 

---

Klær og stil på Spor 19

De fleste i Spor 19-miljøet har en særegen stil, og her er en uformell innføring hva som kjennetegner de ulike variantene. Mange i gjengen kombinerer flere av dem.

– Greabo: Hovedkategoriseringen av alle mørke klesstiler – noe som inkluderer både punk, goth, metalhead og emo.
– Metalhead: Svarte klær (ofte i skinn), skjegg og langt hår.
– Emo: Svarte klær (med stripete innslag), sotete øyne, rufsete hår – gjerne sidecut.
– Goth: Også her er svarte klær et kjennetegn, men denne stilen er litt mer «elegant» enn emo. Har ofte et viktoriansk preg.
– Cybergoth: En mer eksentrisk form for goth. Mye neonfarger, gjerne rosa og grønn.
– Scene: En slags moderne versjon av emo. Den sorte sminken består, men klærne er fargerike. Det samme gjelder håret – som ofte er preget av en god dose spray.
– Punk: Punkere har ofte mange piercinger, Doc Martens-sko, slitte bukser og farget hår – gjerne hanekam!

(Kilder: Bassel og Hilmar, begge fra Spor 19-miljøet)

---

 

Det vanskelige året

Tatoveringene på fingrene til Bassel symboliserer det tyngste året han har vært gjennom, 2003. Den høsten døde faren hans av blodbropp i hjernen. Så, noen uker seinere, døde begge storebrødrene hans i en bilulykke. Deretter, før jul, fikk bestefaren hans kreft. Han døde i mai året etter.

− Folk kommenterte ofte at jeg så trist ut, sier Bassel.

Han ler igjen. For seks år siden, da han var 16, prøvde han å ta sitt eget liv. Det ble ikke første gangen. Nå går det litt bedre. Psykologen hans hjelper ham med å sette ord på det som er i hodet hans. Det hjelper å være sammen med folk, synes Bassel.

− Livet mitt har forandra seg mye etter at jeg begynte å henge på hjørnet. Jeg hadde venner før, men de var nok mer bekjente enn ordentlige venner. Jeg var mye mer alene, sier Bassel.

− Hvis jeg ikke hadde møtt de andre, ville jeg kanskje ikke vært her nå.

Når han henger rundt med de andre, hender det at de beveger seg utenfor Oslo S. Kanskje de tar rulletrappa ned til t-banen og går gjennom undergangen til Oslo City, hvor Bassel liker å kikke på bøker. Han har alltid vært veldig glad i å lese. Det har aldri vært noe problem for ham å pløye gjennom mange hundre sider i løpet av én dag.

– Hvis jeg ikke hadde møtt de andre, ville jeg kanskje ikke vært her nå.

Pensum kan han derimot styre sin begeistring for. Denne høsten studerer Bassel religionshistorie ved universitetet, og han er usikker på om han vil stå på eksamen.

− Men jeg er pessimist, så jeg blir nesten alltid positivt overrasket. Det kan bare gå én vei, liksom.

«Jeg lurer på hva det blir av deg», er en kommentar han ofte hører. Han har tenkt den samme tanken selv, innrømmer han. Det er vanskelig å finne ut av hva han har lyst til å drive med. Kanskje noe innen radio? Han rister på hodet.

− Jeg kan i hvert fall ikke tenke meg å ha den samme jobben hele livet – jeg må drive med noe hvor jeg kan uttrykke meg.

Han smiler.

− Det hadde jo vært kjedelig å leve et helt liv uten å gjøre noe ut av det.

LES OGSÅ: Mann uten penis

Under årets Pride i Oslo fikk Bassel møte Christine Marie Jentoft (28), som ble kåret til Miss Gay Norway i 2015. Christine tror det er viktig å satse på venner som aksepterer deg akkurat som du er.