Ung, lovende og hata

Blogger Martine Halvorsen (19) har flere ganger fått høre at hun burde voldtas. Feminist Linn Nikkerud (23) ble satt opp på en liste over mennesker som burde sendes ut av landet, mens ungdomspolitiker Anujan Kathir (18) ble kalt IS-terrorist etter et NRK-intervju. De er alle en del av samfunnsdebatten.

 

Er dette prisen de må betale for å ytre seg?

 

 

Da Martine starta å blogge, ante hun ikke at hun måtte forholde seg til hets, hat, og trusler om voldtekt og drap. Én gang opplevde hun også at noen tok et bilde av henne mens hun satt i garderoben på Elixia, hvor hun var delvis avkledd, og at bildet ble spredt videre. – Jeg trodde ikke folk kunne være så fæle, sier hun. Foto: Nora Brønseth, NRK P3

 

– Vil du ha kaffe?

Martine Halvorsen (19) står på kjøkkenet hjemme i barndomshjemmet på Nesodden. Selv har hun ikke klart å venne seg til kaffe ennå – men kommentarer som forteller henne at hun bør voldtas, om og om igjen – har hun blitt godt vant til.

– Det føles rart å si at jeg ikke bryr meg om det lenger, men jeg har faktisk slutta å ta det innover meg. Da har det kanskje gått litt langt.

Martine er blogger på heltid. Hun skriver om hvorfor man skal markere jentedagen, om kroppspress, om dagens antrekk – og hun hiver seg inn i hijab-debatten. Det provoserer mange.

– Jeg lurer på om folk går rundt og hater så mye ellers også, sier Martine.

Hun har nettopp flytta til Sverige sammen med kjæresten sin, men akkurat nå er hun altså hjemme hos mamma og pappa. Det føles trygt. For et par måneder siden var situasjonen en helt annen.

Sammenlikna med Anders Behring Breivik

Martine publiserer sitt aller første blogginnlegg i januar 2016, og i starten er det mye god stemning i kommentarfeltet: Flere skryter av hvor godt Martine skiver, og at de kjenner seg bedre etter å ha lest innleggene hennes. Det føles bra.

Kanskje særlig fordi Martine, veldig motvillig, nylig har lagt opp som fotballspiller.

– Plutselig var det noe annet enn fotball jeg fikk til.

Etter et par måneder som blogger skriver Martine et innlegg om hvor sliten hun er av foreldrenes forventninger. “Kjære mamma og pappa” er ikke bare et spark til hennes egne foreldre – det er også et spark til hele foreldregenerasjonen. Kommentarene strømmer inn, men mange av dem handler om noe helt annet enn det som står i innlegget.

“Jeg sammenlikner deg med Anders Behring Breivik”, er det en som skriver. “Dere er jo like jævlige. Likner gjør dere også”.

Martine publiserer mange innlegg hver eneste uke. Nå lever hun av bloggen sin. Foto: Nora Brønseth, NRK P3

Martines første reaksjon er å le. Hun skjønner ikke alvoret. Og selv om mange av kommentarene er ubehagelige, får hun jo mange hyggelige tilbakemeldinger også. Derfor føles det helt naturlig å fortsette å utvikle den nye hobbyen sin – som snart blir hennes eneste inntektskilde.

Men samtidig som bloggen til Martine vokser, vokser også hatet. Det har hun fått kjenne litt ekstra på i det siste.

– Tidligere fikk jeg kommentarer som gikk på utseende mitt. Det kunne være små bemerkninger om at jeg hadde rar kroppsfasong, at jeg måtte lære meg å sminke meg eller at jeg var “stygg i den genseren”. Kall det gjerne små mobbekommentarer, sier Martine.

– Men det siste halvåret har det blitt skikkelig stygt.

Hør: Martine leser opp noen av meldingene hun har mottatt

I utgangspunktet trodde hun at det var ungjentene som ville stå bak de fæleste meldingene i kommentarfeltet, men der tok hun feil. Det er først og fremst eldre menn, de Martine kaller “pappaene”, som har fått det til å koke.

– Det var de som begynte å blande inn voldtekt og drap.

Hvordan vet du at det er “pappaer” som skriver disse kommentarene?

– Noen beskriver selv hvilken rolle de har, mens andre har åpne profiler, sier Martine.

– Men jeg merker det også på måten de skriver på. Mye av dette er rett og slett gammeldagse, dårlige holdninger.

“Hei, din jævla fitte”

I september blir Martine tilfeldig slått ned utafor leiligheten til kjæresten sin i Sverige. Hun skal bare ut og kaste søpla, og sier hei til den fulle mannen som sitter like ved søppelkassa. Hun er på feil sted til feil tid.

Martine skriver et innlegg om det som har skjedd, og snart blir pressen interessert. VG, TV 2 og Side2 skriver saker om overfallet. Martine er også gjest hos “God morgen Norge” sammen med pappaen sin, Trond.

Hun er fortsatt hjemme i Norge da det tikker inn en melding på Facebook-sida hennes. Martine er ute og kjører bil idet hun kikker ned på mobilen. Det er et hjerte i teksten, og Martine tenker at dette må være en hyggelig melding. Hun stopper bilen og kjører inn til siden for å lese. Meldinga er lang.

“Hei, din jævla fitte”, står det.

Martine får stadig høre at hun gjør “hva som helst for klikk”, og det er tydelig at mannen bak denne meldinga tror at overfallet hun ble utsatt for er et PR-stunt.

– Han skrev at overfallet mot meg aldri hadde hendt, og at han hadde bevis for det. Og han skrev at siden jeg hadde vært på nasjonal TV og fortalt om dette, ville det få alvorlige konsekvenser for meg.

Martine har fått uhyggelige meldinger før, men denne gir henne en ekstra ekkel følelse. Hun ringer til faren sin. Pappa Trond tar kontakt med mannen som har skrevet meldinga og forteller at han kommer til å anmelde saken til politiet.

Martine modererer ikke sitt eget kommentarfelt. Det er det pappaen hennes som gjør – for å skjerme henne for de verste meldingene. Foto: Nora Brønseth, NRK P3

 

Det tar ikke lang tid før vedkommende ringer til Trond – og det blir ingen koselig samtale.

– Han sa at hverken jeg eller pappa kom til å leve mer, sier Martine.

Seinere på kvelden oppdager hun at det ligger en rose på trappa utafor huset til foreldrene hennes.

– Vi tenkte at det kunne vært noen av naboene som hadde lagt den der, men det var ingen av dem som hadde gjort det. Det var en veldig skremmende opplevelse.

Vanskelige nettrusler

Å true noen er straffbart, uavhengig av om trusselen er reell eller ikke.

– Om en melding fører til alvorlig frykt, er det nok for at det er straffbart, sier politiadvokat Oda Karterud.

Den som truer noen kan straffes med bot eller fengsel i opptil tre år, avhengig av hvor grov trusselen er. Men det kan være vanskelig, om ikke umulig, å finne ut hvem som står bak en nettbasert trussel – særlig hvis det tar for lang tid før trusselen blir anmeldt, forteller Karterud.

– IP-adresser slettes etter tre uker.

Etter det P3 Dokumentar erfarer velger mange å ikke anmelde av frykt for henleggelse. Hva tenker du om det?

– Det er ikke bra – da oppfyller vi ikke vår plikt til å prioritere slike saker, sier Karterud.

Med «slike saker» snakker politiadvokaten hovedsakelig om trusler som faller innenfor den strafferettslige kategorien «hatkriminalitet». Riksadvokaten har pålagt politiet å prioritere slike saker. Andre, mer generelle trusler står kanskje i større fare for å bli henlagt.

– Samtidig må man se på grunnlaget for henleggelsen. Hvis en person får beskjed om at en sak er henlagt grunnet ressursmangel eller at det ikke prioriteres, er ikke det godt nok, sier Karterud.

– Men henleggelsen kan også være velbegrunnet, som for eksempel at det har gått for lang tid, slik at det ikke er mulig å sikre tekniske spor.

Heldigvis finnes det eksempler på folk som har blitt dømt for drapstrusler på nett.

 

Dette er straffbart:


– Å true noen med vold, drap eller annen skade.
– Å offentlig uttrykke diskriminerende eller hatefulle ytringer.
– Å videreformidle andres diskriminerende eller hatefulle ytringer offentlig.
– Å opprette en falsk profil på nett for å oppnå vinning eller påføre noen tap / ulempe.
– Å spre nakenbilder av andre mot deres vilje.

Kilde: Lovdata

 

Ble kalt IS-terrorist

Hvis Martine hadde vært mørk i huden, lesbisk, religiøs eller hatt nedsatt funksjonsevne – og mannen som trua henne var motivert av dette – hadde saken blitt regna som hatkrim. Det gjorde den altså ikke.

Men for Anujan Kathir (18) ble denne kategorien høyst aktuell.

Vi spoler tida tilbake til valgnatta i september. Mange Ap-politikere, AUFere og Ap-tilhengere følger spent med fra Folkets hus. Anujan, som er lederen av Grorud AUF, vet at dette blir noen nervepirrende timer. Vil Venstre havne over eller under sperregrensa? Kan det bli rødgrønt flertall?

Like før NRK-journalist Jarle Roheim Håkonsen skal sende direkte fra Arbeiderpartiets valgvake, ligger Venstre under sperregrensa. Anujan og vennene jubler. Så huker Jarle tak i ham. “Deg vil jeg intervjue”, sier han.

– “Hvorfor meg? Det er mange andre å ta av her,” tenkte jeg. Men Jarle sa at han likte engasjementet mitt, så hvorfor ikke? Jeg spurte hva han kom til å spørre meg om, og han svarte at jeg skulle snakke om valgkampen.

Anujan velger å snakke om engasjementet til AUF.

– Familien min var kjempestolt over at jeg var på TV, og på skolen kalte folk meg for kjendis.

Anujans første TV-intervju på direkten ble på selveste valgdagen. Etterpå rant det inn med stygge kommentarer. Foto: Skjermdump / NRK

Men så, på onsdagen etter valgvaka, kommer meldinga som gjør at Anujan ikke drar på skolen på et par dager. En av Anujans kompiser sender ham en link til 24avisen, som har publisert en Ap-fiendtlig artikkel som handler om intervjuet Anujan gjorde med NRK. Artikkelen blir også delt på Facebook av stortingspolitiker Tor André Johnsen (FrP).

– Jeg ble helt satt ut. Ikke av selve artikkelen, men av de 3500 kommentarene.

Dagene etter valget ble ikke bare et politisk nederlag. Anujan ble en del av en verden han ikke hadde opplevd tidligere.

– Jeg fikk drapstrusler, og folk kalte meg en landsforræder og IS-terrorist. På hvilken måte er jeg en landsforræder?, sier Anujan.

– Flere skrev at jeg burde sendes tilbake dit jeg kom fra. Unnskyld meg, men da må de sende meg tilbake til Sletteløkka i Oslo. Der er her jeg er født og oppvokst.

– Man må tørre å fortsette

I 2016 handla de fleste anmeldte hatkrimforholdene om etnisitet. I 2014 ble Hatkrimgruppa i Oslo politidistrikt oppretta, fordi man så behovet for å ha dedikerte etterforskere på dette feltet.

Straffbare handlinger er ikke bare utøvd vold – det er også trusler, sjikane og hets.

Har dere nok kunnskap om sosiale medier?

– Sosiale medier er alltid en utfordring fordi det stadig forandrer seg, så vi må oppdatere oss på dette feltet hele tida. Vi har egne etterforskere som er kurset i å etterforske kriminalitet på nettet, forteller politiadvokat Oda Karterud.

Politiet har også en egen nettpatrulje som ligger under Kripos. Nettpatruljen er til stede på Facebook, hvor publikum kan spørre om råd og veiledning i konkrete saker, samt sende inn tips. En av grunnene til at det er så mye hat og hets på nett, er at internett – i hvert fall i det store bildet – er et nytt kulturelt fenomen, mener politioverbetjent Emil Jenssen i nettpatruljen.

– Vi kan sammenlikne det med da bilen kom. Det fantes ingen trafikkregler til å begynne med, og folk kjørte på hverandre. Dette fikk reaksjoner som førte til lover og regler som gjør at folk nå tar hensyn til hverandre i trafikken. Slik tror jeg det vil bli på internett på sikt også, sier han.

Hva “på sikt” vil si, kan han ikke svare på.

– Men vi i Kripos tar problemet på alvor, og vi følger opp alle tips og saker vi får inn, understreker Jenssen.

Anujan mener det er svært viktig at minoritetsungdom tør å være aktive i samfunnsdebatten. Selv fikk han mange fine tilbakemeldinger etter all hetsen. – Folk kalte meg et forbilde. Foto: Nora Brønseth, NRK P3

 

Anujan anmeldte hverken drapstruslene eller hetsen han fikk mot seg, men han hadde AUF i ryggen hele veien. Stortingspolitikeren som delte saken publiserte en beklagelse på Facebook, og nettsida 24avisen ble lagt ned. Anujan har bestemt seg for at han vil fortsette med politikk, selv om det kanskje hadde vært enklere å slutte.

– Jeg skal vinne over rasistene. Jeg må vise andre unge at man må tørre å fortsette å være en del av samfunnsdebatten.

Svarer folk i kommentarfeltene

– Jeg kaller dem “rotnorske menn som pusher 50”. I den offentlige debatten er det de som plager meg mest.

Linn Nikkerud (23) stiller seg bak Martines oppfatning om at det er “pappagenerasjonen” som er verst i kommentarfeltene. Linn er jusstudent, muslim og feminist, og jobber i Minotenk – en tenketank som tar opp problemstillinger og utfordringer som angår minoriteter i Norge. Når hun møter P3 Dokumentar kommer hun rett fra en debatt om likestilling, hvor hun selv har sittet i panelet, og hun har et nytt intervju om bare 45 minutter. Søndagen er fullbooka.

Sånn er kanskje livet til en aktiv samfunnsdebattant som brenner for kvinners rettigheter.

– Jeg har flere ganger spurt meg selv om det er verdt det. Kan jeg ikke bare være en 23 år gammel jente som gjør det 23 år gamle jenter flest gjør?

Til tider har det vært ordentlig tungt å være en del av samfunnsdebatten. Linn har tatt til orde for at det bør være rom for å kle seg i niqab i Norge, noe mange er svært uenig i. Hun har blant annet blitt satt opp på en liste over mennesker som, ifølge flere innvandringsmotstandere, burde sendes ut av landet.

– Av og til har jeg følt at jeg har vært ganske alene i kampen. Men det er også det som har gjort meg sterkere.

Det hender at Linn går i dialog med de som er ufine i kommentarfeltene – og dette er noe flere kan prøve seg på, mener hun.


Linn tror at det som provoserer haterne mest, er at hun ikke passer inn i et narrativ om “den undertrykte, muslimske kvinnen uten egne meninger”. Foto: Nora Brønseth, NRK P3

– Det å ha en ensidig virkelighetsoppfatning eller ha usunne holdninger mot en gruppe mennesker er ikke nødvendigvis statisk. Det finnes eksempler på folk som har vært nynazister og som har endret meninger, eller radikaliserte som har gått tilbake til å ikke være radikaliserte, sier hun.

– Selv svarer jeg på en saklig måte og argumenterer for det jeg mener.

Linn har ikke fått offentlige trusler om drap eller voldtekt ennå. Men det er ett tema hun kvier seg for å snakke om i offentligheten, nettopp av frykt for dét.

– Det er noe jeg har lyst til å adressere, men jeg vet at hvis jeg gjør det, kommer jeg til å måtte leve med voldsalarm – og jeg vil sannsynligvis få drapstrusler. Jeg kommer til å bli psykisk ødelagt.

Hun har gått fram og tilbake i seg selv om hun skal ytre seg om denne tematikken. Hva det handler om, tør hun ikke fortelle – ennå.

– Hvis jeg uttaler meg om dette, og begynner å kritisere enkelte personer, da vet jeg at jeg ikke kommer til å ha det bra.

Om hun noen gang kommer til å snakke om det, er hun usikker på. Kanskje om noen år, når hun har blitt eldre og fått det litt på avstand.

Ringer opp de som hater

Tilbake på Nesodden sitter Martine og venter. Det har gått flere måneder siden hun og pappaen hennes ble trua på livet av en fremmed mann. De valgte å anmelde trusselen, slik politiet anbefaler. Og først skjedde det mye: Politiet møtte opp hjemme hos dem, hvor Martine og familien ble rådet til å flytte vekk i en ukes tid – noe de også gjorde.

Så ble det stille. Saken er ikke henlagt, men Martine har fått beskjed om at “det kan bli vanskelig å løse den”.

– Denne saken er vanskelig fordi truslene har skjedd på melding via Facebook, og det viser seg at dette er en falsk profil, sier politibetjent Morten Granerud.

Det var han og kollegene ved Follo politistasjon som mottok Martines anmeldelse i september. Granerud forteller at de har sendt en forespørsel til Google og bedt om å få IP-adressa til den aktuelle mannen.

– Saksbehandlingstiden deres er 180 dager. Google ligger ikke i Norge, så vi må sende en rettsanmodning til utlandet. Det tar lang tid, og det er ikke sikkert vi får IP-adressen heller.

Martine er skuffa og lei seg.

– Jeg kan ikke forstå at det er så vanskelig å finne denne mannen. Jeg sitter jo igjen med en følelse av at man kan gjøre akkurat hva man vil på nett, fordi det er for vanskelig å ta noen, sier Martine.

Martine har fått mye støtte fra venner og familie denne høsten. Her er hun sammen med mammaen sin. Foto: Nora Brønseth, NRK P

Emil Jenssen i nettpatruljen mener likevel det er viktig at folk anmelder trusler og hatytringer.

– Det skal ikke være sånn at man skal tåle å bli utsatt for trusler om voldtekt og drap. Det er ikke greit. Det er viktig at man anmelder, sier politibetjenten.

Hvis man er en del av den offentlige debatten, bør man sette seg inn i hvor langt ytringsfriheten går – og man bør vite hva man bør tåle og ikke tåle, mener Jenssen.

Selv har Martine tatt saken i egne hender flere ganger, blant annet ved å konfrontere de som sender henne hatmeldinger.

– Jeg har ringt opp folk for å høre om de faktisk mener det de skriver, sier hun.

– Og én gang kontakta jeg kona til en fyr som sendte meg bilder av penisen sin.

 

Slik kan du motvirke hatprat:


– Vær en konstruktiv motstemme til hatprat.
Tips politiet om trusler og oppfordring til vold.
– Lik og anerkjenn gode innlegg, selv om debattantene mener noe annet enn deg.
– Faktasjekk alltid det du poster og deler. Hvis du blir sint: Sett deg ned og tenk deg godt om før du poster, deler eller svarer noen.

Kilde: Politiets Nettpatrulje

 

Nora Brønseth

Dokumentarist Nora Brønseth


 

Flere historier fra P3 Dokumentar

 

 

Jørgen (27) har ADHD. Det hjelper ham. Sjekk ut P3-dokumentaren «Problembarn» her!

 

 

Det er ikke alle på Oslo S som skal rekke et tog. Sjekk ut P3-dokumentaren «Spor 19» her!


 

P3dok som podkast

 

Alle våre radiodokumentarer kan lastes ned som podkast, slik at du kan lytte på dem når du vil – og hvor du vil. Abonner på våre podkaster enten via Itunes eller via RSS.

(NB! All musikk som brukes i våre dokumentarer er ikke nødvendigvis med i podkastversjonene pga. rettigheter. Fullversjonene – slik de blir sendt på radioen – kan du strømme her på vår nettside.)