Han er opprinnelig fra Somalia, men flyttet til Norge da han gikk på barneskolen.
Han tok sine første tygg i tjueårene, og nå blander han øst-afrikanske tradisjoner med norsk skogvandring. Kvikk lunsj er byttet ut med khat.
Men selv om det brukes store mengder khat her i landet er det få som vet hvordan det funker. Vi ble med Achmed ut for å tygge og følge hele rusforløpet.
► Hør dokumentaren
Når kolleger sier at de skal pilse i helgen, så tenker jeg at jeg skal pilse på min egen måte.
- Ørretfiske og khat
- Fakta om khat
- Beslaglegger tonnevis hvert år
- En khatsmuglers bekjennelser
- Jemen:
I khatens klør - Brennpunkt: Løvemat
- Si din mening
Norsk khatkultur
– Det er saften vi er ute etter. Akkurat som med tyggis.
Vi sitter sammen med Achmed, en fyr i tredveårene, i en park i Oslo for å sjekke ut den nyankomne khaten som han har med i en pose. To bunter på rundt 100 gram hver.
– Dette har kommet i dag, men jeg er litt usikker på hvor bra det er – på grunn av varmen og været, forteller Achmed.
Vi kikker nærmere nede i posen, og ser røde stilker som stikker ut av bladbunkene som er innpakkede i tørkepapir og grønne bananblader. Virker ok. Khat er nemlig ferskvare.
– Jeg pleier bare å smugkikke fra siden inn i buntene for å sjekke om det er bra eller ikke. Grønne blader er bra, brune og råtne blader er ikke bra, forklarer Achmed.
Best of both worlds
Achmed kom fra Somalia via Etiopia til Norge i barneskolealder, hvor han til slutt havnet i en liten norsk fjellbygd. Han ser på seg selv som både norsk og somalisk, og liker å mikse begge kulturene.
I stedet for å sitte stille hjemme og tygge khat – i typisk somalisk stil – så liker Achmed kombinasjonen ørretfiske og khat.
– Jeg lærte meg å tygge khat først her i Norge, og jeg foretrekker å stikke ut i naturen for å gjøre det. For meg er khat energitilskudd.
– Det er ikke bra for helsa og kroppen å ta for mye. De som tygger mye og over lang tid kan få forstoppelse.
Etter 40 minutter med tygging så har det bygget seg opp en liten ball på innsiden av kinnet på Achmed.
– På fredager, når kolleger sier at de skal pilse i helgen, så tenker jeg at jeg skal pilse på min måte. Jeg kjøper meg en eller to bunter khat, noe som tilsvarer prisen til to sixpacks med øl. Så begynner jeg og mine venner å tygge i femtiden, mens vi ser på tv og spiller Playstation, forteller Achmed.
Tett endetarm
– Får folk som tygger mye khat noen form av problemer?
– Ja, selvsagt. Som med alt annet så kan det bli for mye. Det er ikke bra for helsa og kroppen å ta for mye. De som tygger mye og over lang tid kan få forstoppelse.
Achmed er opptatt av å få frem at det er forskjell på bruk og misbruk av khat. Slik som at det er forskjell på å drikke alkohol, og det å være alkoholiker.
– Jeg blir dritforbannet når det kun skapes et negativt bilde av khat i media. Innad i khatmiljøet så er det jo slik at folk reagerer hvis du er en sånn fyr som alltid tygger. Du blir sett på som en alkoholiker.
► Hør hele P3-dokumentaren om Achmed og khat i Norge
Hva er khat?
Khatbladene inneholder amfetaminliknende stoffer og ble forbudt i Norge i 1989.
Khat inneholder de amfetaminliknende stoffene katinon, katin og norefedrin. Khat tygges oftest over tre-fire timer. Virkestoffene tas opp i blodet gjennom munnslimhinnen, i tillegg tas noe opp fra tarmen. Konsentrasjonen av katinon i blodet er høyest to timer etter at en har begynt å tygge.
► Les mer: Folkehelseinstituttets faktaark om khat
Historie
Khat er blader fra khattreet (Catha edulis) som har sitt opphav i Etiopia. Treet har også vært dyrket i Jemen, kanskje helt siden 1200-tallet. Treet ble først beskrevet som Catha edulis av den svenske botanikeren Peter Forsskål (1736-1763), som reiste med sin venn geografen Karsten Niebuhr (1736-1815) til Egypt og Jemen på en ekspedisjon organisert av kong Frederik V av Danmark. I Øst-Afrika og Jemen har særlig menn i flere hundre år benyttet khat rituelt og i sosiale sammenhenger.
Utbredelse
I dag dyrkes khat først og fremst i Jemen og de østafrikanske landene Kenya og Etiopia. Det er bladene som inneholder de rusgivende stoffene. I Jemen spiller khat fortsatt en meget viktig rolle i folks liv, det er vanlig at menn sitter i grupper og tygger på bladene utover ettermiddagen. Også i Somalia og i andre østafrikanske land benyttes khat. Her har khattygging blitt stadig vanligere også blant ungdom og kvinner. Rusmiddelet har de siste årene blitt kjent i Norge gjennom innvandrere, særlig fra Somalia.
Virkninger
Psykiske virkninger: På samme måte som amfetamin, øker khat frisettingen av signalstoffer i hjernen. Det gir en følelse av velvære, mild oppstemthet, økt våkenhet, og at man føler seg mer energisk.Khatbrukere blir pratsomme og meddelsomme, men kan også få vrangforestillinger i form av stormannsgalskap med urealistiske tanker og visjoner om egne evner.
Hjerte, blodtrykk, pupiller: I tillegg til virkningen på hjernen påvirker khat også kroppen for øvrig, og gir blodsprengte øyne, hjertebank, økt blodtrykk, store pupiller og stirrende blikk – avhengig av hvor mye khat man har tygd. Det er også rapportert økt risiko for hjerteinfarkt hos khatbrukere.
Appetitt: Virkestoffet katin gir dårlig matlyst.
Tenner og munnhule: Khatbladene inneholder også tannin som kan skade tannemaljen og irritere slimhinnene. Betennelsesreaksjoner i munnslimhinnen, spiserørs- og tannkjøttbetennelse er vanlig. Brunlig misfarging av tennene er et tegn på kronisk khatbruk.
Mage og tarm: Tannin fører også til forstoppelse, og mange khatbrukere plages av hemoroider (åreknuter i endetarmen).
(Kilde: Folkehelseinstituttet)
Seks tonn på seks måneder
I løpet av første halvår i 2013 har Tollvesenet beslaglagt over seks tonn khat. Nesten dobbelt så mye som i samme periode 2012.
– Khat transporteres gjerne i større kvanta og pakkes inn i bananblader for å bevare fuktigheten. Snittet på våre beslag er på 25 kg. Så vi ser etter kofferter som er fulle av khat, forteller kontorsjef i Tollvesenet på Gardermoen, Tor Fredriksen.
– Så dere kikker etter svære kofferter da?
– Nå skal vi ikke avsløre alle arbeidsmetodene våre. Men vi har muligheter til å følge med på hvem som reiser hit fra Storbritannia, og så har vi muligheten til å kikke i koffertene selvsagt.
Per 30. juni i 2013 har Tollvesenet gjort 179 beslag på til sammen 6 520 kg khat. Til sammenligning har det blitt beslaglagt 12 288 kg kjøtt, 967 kg tobakk, 392 kg cannabis, 106 kg amfetamin, 34 kg heroin og 396 gram kokain.
Smugles inn via fly
Mye er beslaglagt på Gardermoen, men det var på Svinesund at Tollvesenet stoppet en bil fullastet med 383 kg khat – det største khatbeslaget noensinne i Norge.
► Fersk rapport: – Helsevesenet vet for lite om khatbruk i Norge
► Politiker: – Khat er et folkehelseproblem
– Khatplanten dyrkes i Øst-Afrika og må fraktes over lange avstander. Smuglingen foregår hovedsakligen med fly – men også på landeveien. I Vest-Europa så er det bare Storbritannia som enn så lenge har lovlig import av khatplanten. Vi fokuserer derfor på flyene som kommer derfra, forteller Fredriksen.
Snart forbudt også i Storbritannia
Denne sommeren ble det klart att også Storbritannia går inn for å klassifisere khat som narkotika – noe som har skapt opprør blant kenyanske bønder som hvert år eksporterer khat for flertalls millioner kroner til Europa.
– Hvem er det dere kikker i kofferte til?
– Det er et litt vanskelig spørsmål, for vi har avslørt et tredvetalls ulike nasjonaliteter som har smuglet khat bare i år. Men vi har en viss idé om hvem vi skal se etter, sier Fredriksen.
– Er det snakk om vanlige folk som vil spe på inntekten sin – eller er det nettverk – som smugler?
– Jeg tror det er begge deler: Én gruppe består av arbeidsledige i England, en annen gruppe er brukerne selv fra det somaliske miljøet i Norge – og så er det øst-europeiske personer som tar det som kureroppdrag for å tjene penger. Ved siden av dette så er det alt mulig av personer som blir tatt.
– Det er ikke så veldig hokus pokus å avsløre smugling av khat.
– Har dere egne khathunder?
– Nei, det har vi ikke. Vi har narkotikahunder og valutahunder, men vi har ikke sett behov for å ha egne khathunder.
– Hvorfor ikke?
– Det er ikke så veldig hokus pokus å avsløre smugling av khat. For det første så ser man det klart og tydelig i røntgenmaskinen. Og så lukter det en del når du har vært på reise i noen timer.
– Hva lukter det?
– Råttent. Litt planterottent, hvis man kan si det. Som planter som har ligget lenge.
– Hvordan reagerer folk når de blir tatt med masse khat?
– Veldig ulikt. Noen blir litt fortvilet, andre blir veldig fortvilet. Noen har vært borti dette før, så de kjenner saksgangen i det hele: Først blir man pågrepet her og overlevert til politiet. Så sendes en rapport fra Tollvesenet til politiet, som vil etterforske saken, forteller Tor Fredriksen, kontorsjef i Tollvesenet på Gardermoen.
– Straffen kan bli bøter eller fengsel. Eller begge deler.
En khatsmuglers bekjennelser
– På Gardemoen er det flaks som avgjør. Enten står tollerne der eller ikke.
En lørdag for seks år siden tar «Håvard» en pirattaxi i Oslo. Sjåføren spør om han er villig til å ta en tur til London og ta med et parti khat tilbake. Onsdagen etter sitter han på flyet sammen med en dame i 40-årene som har gjort dette før.
– På den tiden var jeg på et stadium i livet hvor jeg var ute etter action. Kjæresten hadde nettopp gjort det slutt med meg og jeg følte det måtte skje noe i livet mitt. Dette var spennende, forteller «Håvard» som er etnisk norsk.
Bakmennene forsikret han om at det var liten risiko involvert – hvis han skulle bli tatt kom de til å ta khaten og gi han en bot. Den skulle de betale.
Effektivt smuglernettverk
I London ble han møtt av en hyggelig fyr som sto og ventet med to kofferter med til sammen nesten 70 kg khat.
– De stinket plante og var stappet så fulle at stoffet på koffertene ble helt ruglete av kvistene som bulet ut. Det var litt skummelt, for på Gardemoen er det flaks som avgjør. Enten står tollerne der eller ikke. Men det var ingen som sto der og det gikk greit.
Plutselig var «Håvard» en del av et effektivt nettverk og i løpet av en og en halv uke dro han til London to ganger til, hvor han plukket opp nye kofferter. Først gikk smuglerturen til New York – da var også damen i 40-årene med – så dro han til Toronto i Canada.
– Da jeg passerte tollen gikk jeg bak en vakker kvinne, jeg så på rumpa hennes og tenkte på sex.
– Jeg fikk litt opplæring av kontakten min i London. Han sa at «tollerne i USA er dumme», og at jeg måtte «servere dem en Disney-historie». For der må alle til en samtale med tollerne. Vi sa at hun damen var tanten min og at vi skulle gjenforene familien, vi hadde en fin adresse klar. Det fungerte.
Der leverte «Håvard» koffertene på et lugubert hotell som lå i Harlem og var full av gangstere. Han og damen fikk 800 dollar hver.
Så tok han en smuglertur alene til Toronto.
Inspirert av dopfilmen Blow
– Jeg hadde nettopp sett filmen Blow og snappet opp et tips derfra. Da jeg passerte tollen gikk jeg bak en vakker kvinne, jeg så på rumpa hennes og tenkte på sex.
– Funket det?
– Det fikk i allefall tankene mine bort fra de stappfulle koffertene som lå på tralla og stinket. Det er jo bedre det, enn å se seg rundt og være nervøs. Jeg ble ikke tatt.
Men bare etter én og en halv uke som narkokurer ga han seg.
– Jeg fikk en kul helg i New York og en kul helg i Toronto, med masse penger. Men jeg har jo en ordenlig jobb og hadde fått den spenninga jeg var ute etter, forteller «Håvard».
I khatens klør
Velkommen til Jemen – hvor hele folket er hekta på å tygge khat.
– Khat har vært en del av samfunnet i Jemen i hundrevis av år, men nå i det siste så har khatavlingene tatt over store deler av den dyrkbare jorda – som før ble brukt til å dyrke kaffe, mandler, grønnsaker og frukt, forteller Qais Al-Youssefi i Eradah Foundation, en organisasjon som arbeider for et khatfritt Jemen.
På markedene i hovedstaden Sana’a, er det rader på rader med boder som selger poser av nyplukkede khatblader, og om ettermiddagene samles både unge og gamle for å tygge. Og bli høye – helt lovlig.
Hvor mye hemmer dette samfunnet? Og er det realistisk at folket i Jemen noensinne vil legge i fra seg khatbladene?
– Ingen vil slutte å tygge khat, uansett hva som blir gjort.
Brennpunkt om khatmiljøet i Norge
P3dok som podkast
(NB! Musikken som brukes i våre dokumentarer er ikke med i podkastversjonene pga. rettigheter. Fullversjonene – slik de blir sendt på radioen – kan du strømme direkte på toppen av siden.)