Denne reportasjen ble først publisert høsten 2018, men vi deler den på nytt i forbindelse med den rykende ferske Juntafil-podkasten om porno hvor Anne Sofie er kilde.
Det er varmt. Technoklubben Ved Siden Af er proppfull av mennesker, så full at alle må stå tett inntil hverandre.
Vi er i København, midt i en av byens travleste gater. Alle vinduene i klubben er klistret igjen, det går ikke an å se inn i lokalet fra utsida. Ved inngangen blir gjestenes mobilkameraer dekket til med et klistremerke, for det er strengt fotoforbud på denne festen.
«Sex and play, all genders and all sexualities are welcome», sto det i beskrivelsen av det private Facebook-arrangementet. Gjestene kan forsyne seg med både kondomer, glidemiddel og plasthansker. Det er også en seng tilgjengelig.
Hør Juntafil-episoden «Porno med god samvittighet» med Anne Sofie!
– Hi, everyone! Thank you so much for coming today. This is so fucking exciting!
Det er Anne Sofie Steen Sverdrup (28) som roper. Selv om hun snakker på engelsk nå, og enkelt slår om til dansk, er hun egentlig fra Ski i Akershus. Nå står hun oppå et bord, foran hele folkemengden. En diger storskjerm er plassert bak henne. Snart skal vi få se to ulike filmer, forteller hun. Pornofilmer. Og ikke bare det – hun spiller i dem begge.
– Sånn går det når du er den første til å melde deg frivillig, sier Anne Sofie fra scenen.
Det er ment som en spøk, men det er jo sant: Hun har meldt seg frivillig til å være med i disse filmene. Hun har vært med på planlegging, gjennomføring og etterarbeid. Fordi hun hadde lyst. Og hvem er det egentlig som har lyst til å spille i en pornofilm? Er ikke det definisjonen på å ødelegge livet sitt, både personlig og karrieremessig? Du har kanskje tenkt slike tanker før, når du har lest eller hørt om noen som velger å gå inn i pornobransjen. Og det gjorde vi også, vi som har jobba med denne reportasjen.
Men Anne Sofies prosjekt var faktisk noe annet enn det vi trodde.
Ekte lyst, ekte orgasme
– Håper dere overlever antrekket!
Anne Sofie har tullet en morgenkåpe rundt kroppen. Hun har sovet lenge i dag, nesten til tolv, for å være uthvilt til i kveld. Hun viser oss inn i stua, det knirker i tregulvet under føttene hennes. Den ene veggen i rommet er dekket av bøker. Filosofi, feminisme, skeiv teori.
Mange av dem tilhører Anna, venninna hun deler leiligheten med. De to har ikke hengt så mye sammen de siste månedene.
– Jeg føler meg veldig selvopptatt for tida. Det er jo like før prosjektet lanseres, og jeg har ikke noe særlig overskudd til andre ting, sier Anne Sofie.
Det er selvfølgelig pornoprosjektet hun snakker om: Bedside Productions, produksjonsselskapet hun driver sammen med venninna Caroline. Egentlig ser de ganske like ut, de to. De har ringer i ørene, kort hår, små tatoveringer her og der. Begge engasjerer seg i politikk, feminisme og litteratur. Og, ikke minst, har de lagt utallige arbeidstimer ned i pornoproduksjonen.
– Det er flere grunner til at vi har valgt å lage porno, men den ene – og største – er at vi syntes det hørtes kjempegøy ut, sier Anne Sofie.
Ideen dukket opp for nøyaktig ett år siden. De begynte i det små, lagde et par testfilmer for å øve seg. Og så, i vinter, ble den virkelige produksjonen satt i gang. Danske P3 Dokumentar fulgte dem i prosessen.
De ferdige filmene som skal vises i kveld, heter henholdvis «Boy Oh Boy» og «Yoni Love». I den førstnevnte filmen er det Anne Sofie og Caroline som har sex foran kameraet. Begge to får orgasme underveis. Ekte orgasme.
– Jeg har aldri drømt om å være pornostjerne, eller å være foran kameraet i en pornofilm. Men jeg ser jo på porno selv, og jeg vil at det skal lages god porno.
Når Anne Sofie sier «god porno», mener hun pornografi hvor skuespillerne virkelig har lyst til å utfolde seg foran kameraet. De føler seg trygge, både på personen de skal ligge med og på crewet som organiserer opptakene. Det skal være plass til alle seksualiteter, kjønn og kropper. Og fint å se på.
– Noen vil kalle det «feministisk porno», andre ganger heter det «etisk porno» – men for meg er det bare porno, sier Anne Sofie.
Hun synes dagens pornodebatt er veldig svart-hvit, mye preget av for og imot.
– Er det kvinneundertrykkende å lage porno? Er det bra eller dårlig å se porno, både for unge og voksne? Sånne spørsmål blir for enkle, synes jeg. Det kommer helt an på hvordan man lager pornoen. Og hvilke tanker som ligger bak.
Navn og ansikter
Anne Sofie husker den første gangen hun selv så pornografi. Hun og venninna var kanskje åtte år gamle, de hadde funnet pornofilmene til venninnas far. De så på filmene flere ganger, faktisk ganske ofte. Det var jo kult – eller «vildt fedt», som de sier i Danmark. Det synes hun fortsatt.
Og statistisk sett er hun slett ikke alene om det. Selv om det ikke selges like mange videofilmer lenger, er porno stadig i vinden – hos alle kjønn, i alle aldre. Norge ligger på 26. plass over landene med flest sidevisninger hos Pornhub, en av verdens største leverandører av nettporno. Ifølge Pornhub er 28 prosent av de norske brukerne deres under 25 år.
– Når vi vet at det er en så stor andel som ser på det, synes jeg det er lite ambisiøst å snakke om porno er riktig eller galt. Da burde vi heller snakke om hvordan vi kan gjøre det ordentlig – og det er en stor del av prosjektet vårt, sier Anne Sofie.
Hun synes det er viktig å understreke at porno – uansett produksjonsselskap – er en framstilling av sex, basert på andres fantasier. Porno og sex er ikke det samme, selv om det kanskje kan virke sånn for en gutt på 14 år. Og hvordan kan filmene til Bedside Productions utgjøre en forskjell i denne sammenhengen?
– Alt som har med sex å gjøre er veldig tabubelagt i dagens samfunn, og jeg tror at pornoen vi lager kan bidra til en nyansering, mener Anne Sofie.
Hun har valgt å gå inn i prosjektet med fullt navn, noe som er litt spesielt. I pornobransjen pleier de fleste, både regissører og skuespillere, å bruke et dekknavn som følger dem gjennom karrieren. Sånn blir det ikke hos Bedside Productions.
– Vi skal ha en mer gjennomsiktig produksjon, hvor får man noen navn og noen ansikter på de som har vært involvert – og man får vite hvordan de har hatt det, sier Anne Sofie.
Hva tenker du at pornoen din skal brukes til?
– Onanere? Eller bare å se på og bli inspirert, tenke på hva de selv liker og ikke liker. Og så håper jeg at pornoen blir brukt som et utgangspunkt for å snakke om porno generelt. Her tenker jeg at foreldrene, skolene og seksualundervisninga må på banen. Vi trenger en mer åpen og nyansert diskusjon rundt disse tingene, og en pornofilm kan ikke gjøre noe i seg selv – men den kan støtte opp under de samtalene som må til.
Mindre skam
Hjemme i Norge sitter Luca Dalen Espseth, som er rådgiver i FRI – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold. Han er enig med Anne Sofie i at det er lurt å prate med barn og unge om porno.
– Man kan snakke om at det finnes, og at det er greit å bli kåt av det – men at det også er viktig å skille mellom fantasi og virkelighet. At du liker å se på porno, betyr ikke nødvendigvis at du vil gjøre det samme som skjer i filmene, sier Luca.
Det er mye negativt med pornobransjen, mener han. Porno setter et slags ideal for hvordan sex skal være, hvordan det skal se ut, hva «god sex» skal inneholde.
– Og det er alltid vanskelig å vite hva skuespillerne har samtykket til å være med på, hvor mye de faktisk har lyst til å gjøre. Hvor mye innvirkning har skuespillerne på det som skjer i filmen?
Rådgiveren understreker at han ikke har inngående kjennskap til pornobransjen, men han vet at det finnes et marked for de som ønsker å se «etisk porno», for eksempel innen transverdenen – hvor det finnes kollektiv som lager pornoen de selv savner. Som regel må man betale litt for å se slike filmer.
– Jeg tror at det å vite at pornografien er laget på en ålreit måte, gjør noe med oss som forbrukere. Kanskje vi kan føle mindre skam og glede oss mer over kåtheten vi føler, når vi vet at pornoen er laget av og med samtykkende mennesker som har gjort dette fordi de har lyst, sier Luca.
I likhet med Anne Sofie tror han at prosjekter som Bedside Productions kan være et positivt bidrag til pornodebatten.
– Porno har, som all annen film, et politisk potensiale. Dette kan føre til en mer opplyst debatt, og til at folk snakker mer om seksualitet – men da er det lurt at filmskaperne har en tanke bak prosjektet, og at de får tydeliggjort denne på et eller annet vis, mener Luca.
Det er fortsatt mye stigma knytta til å jobbe med porno og sex, konstaterer han.
– Men det å selge sex, eller jobbe i pornobransjen, er et fritt valg. Hvis man tenker at disse menneskene ikke vet sitt eget beste, inntar man en utrolig umyndiggjørende posisjon.
Før og nå
Anne Sofie visste at hun ville få reaksjoner da hun bestemte seg for å være skuespiller i sin egen pornofilm. Selvfølgelig ville hun det. Og reaksjonene kom, som bestilt. Mange har uttrykt bekymring, både for framtida hennes og for bransjen hun er på vei inn i.
– Men det er jo nesten ingen som lager porno i Skandinavia i dag. Det er noen, men det er veldig spredt. Og så er det mye hjemmeporno, selvfølgelig. Den skitne bransjen har ikke dukket opp ennå, i hvert fall ikke for meg, sier Anne Sofie.
Hun har alltid vært tiltrukket av det ekstreme, ting som gir henne adrenalinkick. Og det tabubelagte, det andre ikke tør å prate om. Derfor ble kanskje ikke vennene hennes så overraska da hun fortalte om pornoprosjektet – det gir liksom mening at Anne Sofie går inn i noe sånt.
– Nå har jo alle innsett at jeg faktisk mener dette, så de prøver å være støttende. Men jeg merker at det er noen som lurer på hva som er galt med meg, siden jeg har valgt å lage porno. Om det har skjedd noe med meg, sier Anne Sofie.
Det er fremmede folk, ikke venner, hun har fått slike vibber fra. Samtidig har det jo skjedd visse forandringer i livet hennes de siste åra. Før, mens hun fortsatt bodde i Ski, var hun en streit og pliktoppfyllende type. Elevrådsleder, flink på skolen, leder for ungdomsgruppa i kommunen. En ganske annen hverdag enn den hun har i dag.
– Alt jeg drev med før, var brikker i den samme prosessen jeg er i gang med nå – å lage porno. Det bunner i aktivisme og idealisme. Selv om kontrastene virker veldig store for andre, føles det ikke sånn for meg, sier Anne Sofie.
Alt er lov
Klokka tikker stadig nærmere kveldens premiere. Anne Sofie går inn på soverommet sitt, hvor sko og klær ligger slengt ut over gulvet. Egentlig hadde hun tenkt å sette sammen et ordentlig antrekk i dag, kanskje fikse neglene sine også – men den slags kan ikke prioriteres nå. Anne Sofie tar på seg en lang sølvkjole hun har kjøpt i en bruktbutikk. Den er flott, nesten litt galla-aktig. Dette er jo en viktig kveld, tross alt.
Snart skal hun, og alle de andre på festen, se henne ha sex på skjermen.
– Jeg er veldig spent. Det kommer mange forskjellige folk som har ulike roller i livet mitt – og jeg tror det blir intenst. For alle. Vi skal jo stå i et rom og se på porno sammen, sier Anne Sofie.
– Men jeg tenker å si det før filmene vises, at det er lov å ha de reaksjonene man har. Det er lov å le, lov å synes at det er pinlig. Og det er lov å la være å se på, hvis det blir for mye.
Deltakerne på premierefesten er spesielt inviterte. De er venner av Anne Sofie, venner av Caroline, venner av venner, kanskje et par journalister. Felles for dem alle er at de har en åpen og nysgjerrig innstilling til filmene som skal vises. De som ikke dukker opp i kveld, er de som sier at det er galskap å legge slike filmer ut på nettet, og at skuespillerne i Bedside Productions ødelegger framtida si. Det vil alltid være noen som dem. Kanskje folk flest tenker sånn, innerst inne?
– Jeg er ikke spesielt bekymra for framtida mi, for jeg har avklart med meg selv hvilke dører disse filmene eventuelt vil lukke. Og jeg har liksom visst at jeg ikke skal bevege meg i de retningene uansett, lenge før jeg gikk i gang med dette prosjektet, sier Anne Sofie.
– I framtida håper jeg at det å ha vært med i en pornofilm ikke lukker noen dører i det hele tatt. Men fordi det er såpass mye stigma knytta til sexarbeid, er det jo en fare for å ikke bli tatt seriøst i enkelte sammenhenger. Og det er nok noen arbeidsgivere som ikke ønsker å bli kobla til pornografi. Men fuck it, liksom. Jeg finner de løsningene jeg trenger.
Kan det hende at du angrer på dette?
– Ikke på at jeg har laget porno, nei. Det er jeg helt sikker på at jeg ikke kommer til å angre på.
«Normal» kropp
Anne Sofie kikker ned på mobilen sin. Hun har nettopp fått tilsendt en videosnutt fra Ved Siden Af, klubben hvor kveldens festpremiere skal holdes. Nå har de satt opp en av storskjermene, forteller hun. Filmene hun er med i skal vises om og om igjen gjennom hele natta.
– Jeg er jo ikke så sjenert når det gjelder nakenhet og sånt, det føles egentlig bare positivt. Det er fett at folk får se meg naken, for jeg har en helt normal kropp. Åh, «normal kropp». Det er en så fucked ting å si, jeg tar det tilbake. Men jeg har… jeg har ikke en typisk pornokropp. Så det føles egentlig veldig godt at også min kropp får være med i en pornofilm.
Tror du folk kommer til å føle at det er mer greit å kommentere kroppen din nå, siden du lanserer videoer hvor du har sex?
– Det vet jeg ikke ennå. Kanskje. Men jeg vil ikke synes det er OK om folk begynner å snakke stygt om kroppen min, for det er aldri OK. De kan godt si at det jeg gjør, eller filmene jeg har laget, ikke er noe for dem. Men det er ikke greit å hetse meg, selv om jeg har valgt å vise meg fram, sier Anne Sofie.
Hun begynner å samle sammen tingene sine. I utgangspunktet er planen at hun skal være på Ved Siden Af til klokka åtte i morgen tidlig, og en slik fest pleier egentlig ikke å være noe problem. Men i dag er hun sliten, kanskje litt mer sliten enn hun burde være.
– Oj!
Anne Sofie kommer løpende ut i stua, hun har tatt på seg ytterjakka og stukket en sigarett i munnviken. Men det er datamaskina si hun er opptatt av.
– Caroline skriver til meg at nettsida er publisert! Den er offentlig!
Hun klikker seg inn på nettsida som har ligget død i flere måneder. Nå dukker det opp en rosa logo istedenfor. «This site contains explicit material. Are you of legal age?», står det. Og der, bak advarselen, ligger filmene.
– Dette har jo blitt dritfint!
Anne Sofie smiler med hele ansiktet, hvisker litt for seg selv, scroller seg gjennom hele nettsida. Hun trenger ikke å si at hun er stolt.
Porno i fellesskap
Det lukter røyk og gammel øl i lokalene til Ved Siden Af. Køen utafor klubben er lang, mye lengre enn Anne Sofie hadde trodd på forhånd. Folk står fortsatt og venter idet dørene lukkes og Anne Sofie klatrer opp på bordet foran publikum.
– Denne går til alle som ikke har sett porno offentlig før, roper hun.
Publikum jubler. Alle stirrer mot skjermen mens de to filmene vises. Det er jo pornografi vi ser på, men det føles mer som noe annet – kunst, nesten. Den ene filmen er drømmeaktig, preget av duse farger og mykt lys. Opptakene er gjort utendørs, en kvinne går sakte gjennom en kornåker. Så legger hun seg ned på en benk, hvor hun blir massert og onanert av Anne Sofie. Hun får flere, kraftige orgasmer.
Og, merkelig nok, er det ikke så flaut å se porno sammen med mange andre.
– Jeg er så rørt. Og jeg har det så… jeg er dritstolt. Samtidig har jeg litt lyst til å løpe og gjemme meg, for jeg orker ikke… jeg har ingenting å gi akkurat nå.
Anne Sofie har tårer i øynene. Vi har flytta oss litt vekk fra kaoset av mennesker. Alle vil snakke med Anne Sofie og Caroline, gratulere og klemme dem.
Hvordan var det å se filmene?
– Rart. Det var gøy å se folks reaksjoner, for de var så forskjellige. Noen sto og lo, andre visste ikke hvordan de skulle reagere – og jeg tror jeg var i den kategorien selv. Jeg er helt overveldet fortsatt, jeg skjønner ikke hva som skjer. Men det var fett!
Anne Sofie ler høyt. Det er vanskelig å beskrive sine egne følelser, alt er helt kaos i hodet hennes. Men hun ser glad ut.
– Jeg vet ikke helt hva jeg synes om at alle har sett meg ha sex. Eller, jeg tenker ikke noe på det. Det er fint, sier hun.
Hun smiler.
– Jeg har vel vent meg til det nå.
