Mylo Xyloto, tittelen på Coldplays kommende studioalbum, er visstnok hentet fra tegnefilm bandet skulle lage soundtracket til. Jeg synes det høres ut som et sovemiddel. Det samme gjør de foreløpige smakebitene fra platen.
Etter den uforløste, men nynnbare førstesingelen ”Every Teardrop Is A Waterfall” (som var interessant i nøyaktig 35 sekunder), har den britiske kvartetten skrudd tempoet ned på ”Paradise”. Selv har de kalt det en r&b-låt; det er i beste fall en misforståelse og i verste fall ren idioti. Og det handler ikke om bandets udiskutabelt kritthvite tilnærming til musikk. Ikke bare.
”Paradise” er nemlig en mesterøvelse i tomhet. Coldplay snakker høyt og med store fakter, uten å si noen verdens ting. Melodien glir søvnig og motstandsløst av gårde, og lydbildet – komplett med alt annet enn subtil allsang, sånn i tilfelle vi ikke skulle forstå poenget – er drapert i svulstige synther og et rytmespor rett ut av det sterile nittitallet.
Og Chris Martin gjør det Chris Martin som regel gjør – han fremstår som en sympatisk (og dørgende kjedelig) fyr, hvis livsanskuelser er altfor generelle til noensinne å true med å føles viktige.
Kort sagt: Dette er Coldplay på sitt mest søvndyssende. Ikke noe å spille i bilen, med andre ord.
Marius Asp
Hør Coldplay – «Paradise» her:
