The one and only Lars Vaular er tilbake med en fresh og frekk EP. Han gjennomskuer deg på Instagram, og snakker om de viktige tingene i livet som MiniDisc og TONO-avgiften. Det er bare å holde seg fast, for hvis ikke er det stor sannsynlighet for at albuene dine begynner å bevege seg sakte oppover i takt. Håret er på plass, og etter en effektiv studio-session er Vaular akkurat der han skal være – Loading…
Den dystre beaten som følger med «Håret e tebake» speiler fint den poetiske teksten til Vaular. Et mørkt lydbilde ligger under som et tungt teppe. Et tungt, deilig teppe som du kan ligge under og chille mens du lytter til Vaulars vakre ord og rim om at «Alt er altfor ekte».
Storkar og business-kis som prater i handsfree. Høres ikke akkurat ut som en undergrunnsrapper, men bildet Vaular maler i «Loading beat 3» oppleves som hans harde sannhet. Og som Leo Ajkic sa i miniserien «Ekte mann» så er ikke Lars Vaular undergrunn lenger. Han er på toppen med altfor mange tapte anrop og randoms på flyplasser som blir starstruck, men Vaular er også «stadig loading» og stadig relevant med sine observasjoner og digresjoner.
Det er ikke mye igjen av den røffe, dansete beaten fra «Rett opp og ned» på denne EP-en, og det er kanskje ikke så rart siden den sounden tilhører Vaular for syv år siden, men dette er også ganske dansbart. Her går det mer i brutto og netto enn «alenemødre som selger no hekto». En smooth overgang fra «Loading beat 3» til det tredje sporet på plata setter stemningen for «Hot Sauce». Dette er virkelig en låt der Vaular får briljere på en leken måte. Her hylles den heiteste sausen, og Vaular rapper «Fakk deg og din basic tabasco«. Beaten er så funky, lystig og fresh at jeg får en følelse av at hvis Todd Terje hadde laget rap-beats hadde det vært noe i denne gata.
Her kan du lytte til Loading…
Telefonsvareren som lyder «Velkommen til Skatteetaten» åpner «Ctrl Alt Del». Man får bare lyst til å slette alt når denne stemmen gir deg en labyrint av valg. Sakte, men sikkert, går det opp for deg at du aldri vil komme gjennom til Skatteetaten. Men så tar Vaular ordet med et deilig hint av autotune idet han rapper «Hypp på å være mer enn nr. 1«. Med seg på laget har han også King Skurk One, Moggger og et sjukt rått vers av Angelo. Det er fengende, melodiøst og går så fort i svingene at jeg må holde pusten for få med meg alle ordene.
Vi ruller videre med en beat som kan kjøres høyt hvis du skal ut og cruise i bilen. Det er generelt mye fet bass gjennom hele albumet, og «Min feil (Nasrii) – Remix» er intet unntak. Her får vi også en god dose real talk om TONO-avgiften, og god arbeidsmoral. Låten får kanskje et litt kjedelig preg etter hvert som det repeterende refrenget blir gitt mye plass, og jeg føler litt for å skippe videre før låten er ferdig. Men på «Loading beat 17» stopper jeg helt opp. En prat om å ha det bra her og nå, og ikke vente med å ha det bra før om 15 år, griper tak i en følelse som er altfor gjenkjennelig. Lars Vaular avslutter EP’en sin med en ekte «started from the bottom»-historie, som er både underholdene og interessant. Fra hans første gig, MiniDisc på fest, og oppdagelsen av at de første låtene ikke ble spilt inn i stereo (Ups!).
Lars Vaular viser seg fra sin beste, men brutalt ærlige, side med Loading… og han har definitivt ladet opp mye bra på de fire dagene han brukte på å spille den inn. Denne fortjener mange runder med lytting og dansing.
Ingrid Haugen Nonskar
