Ingen kan beskylde Maria Mena for å være mystisk. I løpet av sin tretten år lange musikkarriere har hun gitt oss et utall fengende, selvutleverende poplåter om eget liv, og du trenger ikke dykke spesielt dypt ned i kongerikets sladrepresse for å skjønne at det nok er tilfellet her også.
Produksjonen er detaljrik og fin. Kledelig luftig, beskjeden og pianobasert på versene, tyngre og større i refrengene. Følsomme strykere over hele linja. Bridgen er en studie i frysningfremkallende, Coldplaysk gitarpop. Innmari fint, men helt i grenseland for hva man kan gjøre uten å tilby Chris Martin en del av royaltypotten. Låta har i det hele tatt fått en vakker, men litt tannløs og forutsigbar innpakning.
Hør låta her
Mena synger både sårbart og kraftfullt, og spesielt i refrengene kommer hun til sin rett. Det føles som alt kan rakne når som helst, og det er vanskelig å ikke la seg rive med. Det gjør vondt langt inni hjerterota når hun leverer låtas siste «I Don’t Wanna See You With Her» med porøs røst og stor patos.
Gjenkjennelsesfaktoren i teksten er stor: Ekskjæresten har fått ny kjæreste. Det suger. Min største kjepphest er Menas tidvis ukritiske omgang med rim. Refrengene er utstyrt med enderimene Face / Embrace / Place og Moved on / Strong / Long. Irritasjonen legger seg riktignok litt etter noen gjennomlyttinger når låtas andre kvaliteter kommer tydeligere frem.
Totalt sett er dette godt gjennomført, men også veldig forventet. Det blir spennende å se om plata byr på større overraskelser.
Låta har premiere i onsdagens Christine, klokka 13.03 på P3.
Eli van der Eynden
