Fischerspooner: Entertainment
[Lo Recordings/VME]
Elektroduo med beina godt plantet i fordøyet mat.
Fra den støvete hylla for electroclash, en sjanger fra tidlig 2000-tall som blandet Lego-briller og Kraftwerk, har ”pionerene” i Fischerspooner falt pladask ned med et album omtrent fullstendig blottet for kvalitet. Litt humor har New York-duoen riktignok unnet oss med singelen ”Danse en France”, der vokalist og homoflørten Casey Spooner med sin begrensede stemmeprakt gir oss franske skolegloser i arbitrær rekkefølge. Morsomt, men ikke spesielt bra.
Noe oppjazza 80-tallssynth her og en og annen 128bpm-beat der er grunnlaget for de blasse låtene og rådville hookene Fischerspooner serverer på sitt tredje album, et album med misvisende tittel. Vi er kanskje blitt bortskjemte med Pet Shop Boys og deres unike meloditeft, eller Röyksopps lekre produksjon og treffsikre vokalbidrag, men Fischerspooner gjør ikke annet enn å minne om hvilke enorme fallgruver elektrosjangeren inviterer til.
Kanskje vil slitne bytryner bevege de spisse skoene sine til låter som ”We Are Electric”, men som helhet holder ikke Entertainment verken vann eller vår tålmodighet.
Live skal Fischerspooner ha for å være vitale og småkaute. Med ekstremt velkoreograferte dansere og en nyskapende dramaturgi og sceneshow, gjør de gull av gammel gråstein. Det er da vi minnes om hvilken impact de hadde med singelen ”Emerge” en gang for lenge, lenge siden. Slik sett vil de kanskje kunne overleve i et marked preget av fallende platesalg, men det hjelper veldig lite når varsellampen for ”hørt-det-før” blinker i takt med mobiltelefonens manglende-batteri-melding.
Mats Borch Bugge
