Jeg husker fortsatt ganske klart da jeg hørte musikken til Nils Bech for første gang. Det var for nærmere tre år siden, da Bech deltok i Lydverket radios Elsk eller hat-spalte. Diskusjonen gikk om hvorvidt det var positivt at norske artister på død og liv skulle synge på engelsk.
Midt i dette spilte programmet – som et eksempel – Nils Bech-låten «Curious Love». Jeg husker sikkert dette bedre enn hva naturlig er, for jeg fikk litt bakoversveis av det jeg hørte. Bech synger nemlig på engelsk, men er fast bestemt på å ikke gjøre seg til – og setter dermed følgende premiss: Du må kunne sette pris på at han synger med svært gebrokken engelskuttale. Du må verdsette at han er seg selv fullt ut.
Denne slående oppriktigheten er hovedgrunnen til at jeg fortsatt med ujevne mellomrom finner frem albumdebuten Look Back fra 2010, hvor det lefles uhemmet med saksofoner, halvtrashy house anno tidlig nittitall og like deler danseglede og kjærlighetstrøblerier. Første smakebit fra oppfølgeren Look Inside, «A Sudden Sickness», vitnet imidlertid ikke bare om en enda mer åpenhjertig Nils Bech, men også en produksjon med større fylde og detaljrikdom.
På samme måte som 500 Days of Summer og Blue Valentine – to av de beste romantiske dramaene de siste årene – blir spoilerne satt frem før man i det hele tatt har fått kommet igang. For det er riktignok en kjærlighetshistorie som blir fortalt, men vi vet helt sikkert fra starten av at utfallet ender i avgrunnen. Som spor nummer fem spiller dermed «A Sudden Sickness» rollen som midtpunktet i fortellingen, og skildrer Bechs raknende verden i øyeblikkene etter at bruddet har funnet sted («A sudden sickness struck my heart/my stomach aches/my world falls even more apart/are you seeing him again?»).
Albumkonseptet tar med andre ord for seg alle aspektene ved kjærligheten: Den fengslende mystikken som først oppstår («Tie Me Up (First Contact)»), skjærene i fasaden som oppstår («Breaking Patterns Part I (The Relationship)»), selvransakelsen og ettertenksomheten som oppstår i etterkant («A Scar A Past (Formative Years)») og, til slutt, oppdagelsen av noen andre («Look Inside (A New Love/A New Me)». Alt dette er kledd i et dempet og nærmest truende elektronisk landskap, der også strykerarrangementer og pianoet får spille en betydelig rolle.
Det er enkelt å forestille seg betydningen av å ha gitt produsentuniformen til den fenomenale houseduoen Ost & Kjex. Lytt for eksempel til den foruroliggende dramatikken på nesten-instrumentalsporet «Breaking Patterns Part II (The Break Up)» eller technokonfekten «I Say This Twice (A New Meeting)», hvor truende strykere og hamrende, klam dansegulvsbass gjenskaper den søte kjøttmarkedslukten når Bech synger «I turn around and look straight into your eyes/it makes me horny and I hope you have a nice surprise».
Denne velfungerende krysningen av et kjølig, impulsivt og moderne elektronisk poputrykk med det møysommelig gjennomtenkte og lavmælte fra klassiske musikalske utrykk gjør at skiva byr på noe for både den viltre lørdagen og den tunge dagen som kommer til å følge. Samtidig viser Look Inside viser at Bech ikke snorkler rundt på overflaten, men klarer å dele av det han har funnet ved å dykke i dypet.
Kim Klev
