Hvor starter man når man skal snakke om Chic? Vel, man kan i det minste si at bandet, for øvrig startet opp av gitarist Nile Rodgers og bassist Bernard Edwards på slutten av 70-tallet, står bak noen av de mest gjenkjennelige discolåtene gjennom tidene: “Good Times”, “I Want Your Love”, “Le Freak” og en bråte til. Snutter fra låtmaterialet til det New York-baserte bandet er brukt i så himla mange låter atte hjelp.
Nile Rodgers, som opplevde en ny revival i fjor gjennom samarbeid med blant annet Daft Punk og Pharrell Williams, er drivkraften i det velsmurte discomaskineriet. Og den nestenferske singelen “I’ll Be There” er en kul introduksjon til nyfrelste discotilhengere.
Bandet trekker ganske mange publikummere på Øyafestivalens aller første dag. Det er tullete å påstå at man ikke forventer en, ehm, fest av en konsert.
Danseføttene aktiveres av fete basslinjer og überjoviale melodier. Det er ikke sjeldent man tenker “ah, den låten!” ettersom konserten går sin fornøyelige gang på Amfiet. Det meget habile bandet er kledd i hvitt og teller sju musikere, ekskludert vokalistene Kimberly Davis og Folami som synger godt over de eviggrønne singlene.
Frisk jamming følger med (shout out til blåserne!), og overskuddet merkes. Rodgers har hatt en finger med i spillet på utrolig mange låter. Derfor får vi en hitmaraton, og hovedpersonen vil at publikum skal synge med.
Funky, sjelfullt, disco. Det er tre gode ingredienser for en fet fest, og de på scenekanten leverer. «I’m Coming Out» og «Upside Down», begge skrevet av Rodgers og Edwards til Diana Ross, glir over i hverandre. Sister Sledges «We Are Family», David Bowies «Let´s Dance», Duran Durans «Notorious», og listen fortsetter. Som nevnt, Nile Rodgers har vært med på mye.
Ikke overraskende fremføres «Get Lucky» med en liten Chic-vri, litt ekstra funky. «Le Freak» og «Good Times» spares til slutt, og på sistnevnte kommer det mange publikummere på scenen. Kanskje litt voldsomt, og Rodgers klarer ikke å dy seg og rapper et par linjer – «Rappers Delight» sampler «Good Times», tross alt.
Hektiske greier, men likefullt en real lykkepille av en konsert fra Rodgers og co.
Ali Soufi
