Varmen er borte. Tror den har reist til Norge på sommerferie. Sikkert til Hvaler eller kanskje til fjells. Her er det helt tomt for plussgrader.
Lokalbefolkningen pakker seg inn i tepper før de beveger seg utendørs, politimennene går med hendene under de skuddsikre vestene for å få tilbake følelsen i fingrene, og to norske journalister fra NRK P3 er så kalde at det er vanskelig å treffe de riktige tastene på tastaturet. Vi vil ikke klage, men vi nevner forfrysningene for å forklare eventuelle skrivefeil, og manglende lengde på denne kveldens blogg. Det går rykter på hotellet om at varmeovnene har begynt å virke igjen, så det ser ut til å gå mot en spennende natt.
Det første bålet vi så i dag var omringet av fire karer som gjorde alt de kunne for å få en kroppstemperatur over 35 grader. De hadde stilt seg foran skiltet for brukbilbutikken som annonserer: ”DEAD OR ALIVE! We want your car…”. Bussjåføren vår hadde heldigvis lagt fra seg pc’en der han så på musikkvideoer på dette tidspunkt, men det var en stund vi kunne nyte den kombinerte lyden av hans favorittvideoer og en lokalradio som ropte på zulu og spilte småsur afrikansk country. Det var en blanding å bli mildt sjøsjuk av. Det ble ikke mindre psykedelisk da journalistene fra Martinique bestemte seg for å spille drithøy indisk musikk fra mobiltelefonene sine. Klokka 11 hadde vi allerede rukket å se vårt tredje bål for dagen, og antallet åpne ild-løsninger har garantert utover dagen i takt med den stupende temperaturen.
Inne på pressesenteret der vi tilbrakte åtte og en halv time i dag, var temperaturen aldri over ti grader. Det indiske pressekorpset var befriende unisone bruk av bart, lue og skjerf. Italienerne stilte i designerskjerf, engelskmennene lot som ingenting og Brasilianerne kom i dynejakker. Vinneren var allikevel den japanske herren som stilte i en kroppsnær boblekåpe som gikk helt ned til gulvet. Sist sett på en åtti år gammel fisefin millardærfrue. Til tross for det sterke kjerringbudskapet han sendte ut til omverdenen, var det ingen av de 1000 journalistene som ikke var misunnelige.
En magisk opplevelse
På det småshabby stadionet Ellis Park fikk vi sett oppgjøret mellom Nord-Korea og Brasil. En tvers igjennom magisk opplevelse. Stadionet og været kunne minne om en sur desemberkveld på Villa Park i stusselige Birmingham, og det har definitivt sin sjarm. Problemet er at infrastrukturen på stadion får en fotballkamp med åtte hundre fireåringer til å virke stringent og organisert i forhold. Det ble sagt i forkant at Nord-Koreanerne hadde hyret inn 1000 kinesere for å heie på dem. De var dessverre ikke så fulltallige, men de 50 som stilte med kliss like blå og røde flagg var fryktelig sjarmerende der det bedrev godt organisert heia-virksomhet.
Dagens blideste mann var den brasilianske fanen som spurte Thomas om hvor han var fra.
-Norway.
-Norwaaaaaaaaayyyy! We love you! You beat us, but we looooove you!!
Sånn skal det være.
Nå må puselankene, ørene, nesa, tærne uten følelse, de iskalde rumpeballene og de forfrosne lårene inn I dusjen her. Vi snakkes i morgen på NRK P3 klokka 1602. Vi gleder oss til å høre fra dere.
p.s. Dagens look-a-like: Brasilianske Leonid Bresjnev. Kanskje ikke det flotteste komplimentet å gi en kvinne, men hva kan en forfrossen nordmann gjøre med dét?
