Dersom jeg skulle laget et realityshow fra metalverden, hadde nok Behemoth-sjef Nergal stått høyt på listem.
Gjennom over tyve år har polakken levert kompromissløs black metal og skapt seg en suksessrik karriere, samtidig som han har datet en av Polens mest kjente popsangere, vært coach på The Voice of Poland, overvunnet en dyster kreftdiagnose og skaffet seg utdannelse som museumskurator. Litt at et liv. Og jo! Vi må ikke glemme at han måtte møte i polsk høyesterett, tiltalt for blasfemi. Sånn går nu dagan når du river opp en bibel på scenen i et land som har 33 millioner katolikker og er dritstolte over at de ga verden Pave Johannes Paul II.
I et eventuelt banalt realityshow basert på Nergals liv, passer det fint at Behemoths nye plate har den mildt sagt tydelige tittelen The Satanist. I tilfelle noen lurer på hva den handler om, forklarer Nergal alle tekstene i egne miniessays, og det er selvsagt krass, kompromissløs religionskritikk vi snakker om. Og herre min hatt, så fett det låter!
The Satanist er en perfekt blanding av 90-talls black metal, moderne metal, frekke arrangementer og refrenger så fengende og umiddelbare at oppnedkorset dirrer av lykke. Behemoth har tidliger covret Turbonegro-anthemet «I Got Erection» med stort hell, og meloditeften til polakkene er ikke så langt unna deathpunken fra nord.
Fra åpningen «Blow Your Trumpets Gabriel» via Leonard Cohen-refererende «Amen» til den seige avslutningen med «O Father O Satan O Sun!» er The Satanist en ganske så perfekt miks av den kommersielle black metal-varianten band som Satyricon og Dimmu Borgir har stått for og gammeldagse black metal-referanser, kombinert med tidlig 2000-talls death metal og et skingrende antiautoritært budskap.
«Hail my return!», freser Nergal mot både kreften og den katolske kirke, og det er umulig å ikke sette seg på knær og hylle ham som den metalkongen han er. Eventuelt kaste seg inn i moshpit-en og gå amok til et av de hardest arbeidende, mest talentfulle og beste metalbandene der ute.
Asbjørn Slettemark
