Skal du lete etter gratis musikk på nettet som du kan laste ned, er vel Google det naturlige stedet å starte, tenker du kanskje? Og det tenker antagelig Google også, siden de har laget et system for å fjerne lenker til innhold som bryter med opphavsretten.
I juli kom nyheten om at søkegiganten er kommet opp i en halv million lenker i døgnet, som de fjerner fra sin indeksering av nettet, fordi de peker til piratkopiert innhold.
Rimelig bortkasta
Fungerende redaktør i NRKbeta kalte det hele for «brannslukking» og sa ellers at det er «vanskelig å definere den beste motgiften, men «sykdommen» oppstod i det teknologiske vakuumet da rettighetshaverne hang igjen, mens brukerne fikk tilgang på stadig nye løsninger for å konsumere innholdet», sa Ståle Bjørlykke Grut.
Nå gir resultatene fra en ny undersøkelse ham rett i det.
Organisasjonen Computer & Communications Industry Association, som blant andre har Google, Yahoo, Microsoft og Facebook blant sine medlemmer, har gjennomført en ny undersøkelse. Den sier at musikkbransjens forsøk på å «sensurere» de vanligste søkemotorene trolig er rimelig bortkasta.
Så langt har rettighetshavere sendt Google over 100 millioner beskjeder om å fjerne innhold fra søkeresultatene deres. Men gjennom denne virksomheten har de oppnådd svært lite og burde trolig heller brukt ressursene sine på andre ting.
For fiksert på søkemotorer
Rapporten fra undersøkelsen sier blant annet at selskaper i underholdningsindustrien har blitt fiksert på den rollen søkemotorer spiller i jakten på ulovlig innhold.
«Dette kan føre til den konklusjonen at søkemotorer er et viktig i nettpiratenes verktøykasse. Tilgjengelig bevis tyder imidlertid på at søk ikke er et spesielt relevant verktøy for å finne fram til steder som The Pirate Bay, eller for denne typen nettsteder å finne sine brukere», heter det i rapporten.
- Les også: De verste piratene er de beste kundene
Men resultater fra undersøkelsen sier blant annet at så lite som 15 prosent av trafikken på piratnettstedene kommer fra søkemotorene.
Funnene i undersøkelsen tyder på at nettpiratene heller returnerer direkte til piratnettstedene eller finner innholdet gjennom sosiale nettverk. I tillegg ser det ut til at de som ser etter denne typen innhold vet hvor de skal lete før de engang har begynt.
