Maren Lovise Øby (24) er utadvendt, sporty og balanserer flere verv enn de fleste av sine medstudenter på arkitektstudiet.
Likevel føler hun ikke at hun passer inn – og slik har det vært så lenge hun kan huske.
Når hun forteller andre at hun har Asperger syndrom, hever de brynene.
«Men du er jo så sosial?» sier de forundret.
Akkurat det samme tenkte Maren Lovise da hun fikk diagnosen for et år siden.
Passet aldri inn
– Jeg trodde jeg skulle få beskjed om at jeg var deprimert, men fikk aspergerdiagnose istedenfor.
Siden barndommen har Maren Lovise opplevd en rekke situasjoner som uforståelige.
Sosiale koder er forvirrende, og hun kan kjenne seg utrygg i sosiale relasjoner.
Ofte fører forvirringen til at hun overtolker situasjoner og seg selv i et negativt lys.
Det har også skapt en del misforståelser.
– For eksempel kan jeg dra en vits for langt, fordi jeg prøver å være morsom, men ender opp med å fornærme noen.
Maren Lovise er likevel veldig sosial, og har et behov for å møte mange mennesker. En indre rastløshet gjør at hun alltid er på farten. Samtidig trenger hun også jevnlige pauser fra å omgås andre.
Etter et helt liv preget av følelsen av å ikke passe inn eller forstå andre, ble tilværelsen så tungt at Maren Lovise oppsøkte hjelp.
Da fikk hun et uforventet svar på utfordringene hun hadde strevd med i 23 år.
– Med en autismespekterdiagnose følger også ofte andre symptomer, slik som depresjon, angst, spiseforstyrrelser og annet.
Symptomene er gjerne et uttrykk for smerten av føle at man står på utsiden av samfunnet, og kan i noen tilfeller overskygge roten til utfordringene.
Vanskelig å akseptere
– Det var et sjokk, og da jeg først fikk diagnosen ville jeg ikke erkjenne det.
Frykten for å bli stemplet som annerledes satt dypt i Maren Lovise.
– Jeg følte at dette er noe som gjør at andre tenker annerledes om meg, hvis de får vite det.
Samtidig var hun usikker på hva diagnosen egentlig innebar.
– Den eneste assosiasjonen jeg hadde var Sheldon i «Big Bang Theory», og det er ganske fjernt fra hvordan jeg føler meg.
Sjokket over diagnosen handlet mye om at hun ikke kjente seg igjen i hvordan lidelsen ofte blir portrettert i samfunnet.
Og det er det en helt spesiell grunn til.
Diagnostiserer jenter sjeldnere enn gutter
Mange kvinner skjuler sin autisme så godt at ingen forstår hva de sliter med, skriver forskning.no.
Fire ganger så mange gutter diagnostiseres, men forskere mistenker store mørketall i tilfeller hos jenter.
– Jenter innenfor autismespekteret har ofte en mindre «autistisk» fremtoning enn gutter, sier psykolog Ragnhild Schei.
Schei er spesialist i klinisk samfunnspsykologi, og forteller at relativt godt fungerende jenter med Aspergers syndrom kan skjule svak sosial kompetanse gjennom å være veldig blide og aktive, eller veldig stille og lydige.
– De er ofte mer sosiale enn gutter med autismespekterlidelse.
Autisme har i mange år derfor stort sett blitt forbundet med gutter.
Diagnosen blir også hyppig stigmatisert og Schei forstår Maren Lovise sine vanskeligheter med å akseptere diagnosen.
– De holdes utenfor «det gode selskap» og deres kunnskap ikke blir tatt på alvor. Men det bør nevnes at noen også syns det en lettelse å få diagnosen. At de endelig får svar på hvorfor enkelte ting er så krevende og vanskelig for dem, og at det er også er andre som har det litt på samme måte.
Hun tror at fordommene rundt diagnosen kan gjøre at personer i autismespekteret ikke får de samme mulighetene som andre, og mener det er viktig å ikke bare løfte frem autismevanskene, men også autismetalentene.
Ellers vil samfunnet gå glipp av viktige alternative tanker og dybdekunnskap om aktuelle problemer, understreker Schei.
– Ikke minst må man huske at man er så uendelig mye mer enn en diagnose. Man er er hele mennesker, med alle de likheter og forskjeller som hører med.
Viktige forbilder
Den amerikanske tiktokeren Paige Layle gikk viralt etter at hun tok i bruk videoappen til å spre kunnskap om autismespekterdiagnosen.
Hun har selv diagnosen, og opplever stadig at hun ikke blir trodd når hun forteller det. Først og fremst fordi folk assosierer diagnosen med feilaktige stereotyper og hovedsakelig gutter.
Paige begynte å lage videoer om temaet etter at hun oppdaget en tiktok-trend som gjorde narr av autister.
I dag bruker hun stemmen sin til å informere om utfordringene som autist – og spesielt som jente.
@paigelaylelearn more about autism! 🙂 i get many questions every day to make more vids about it, i will continue to show you guys! ##feature ##fup ##fyp ##featureme
Maren Lovise kjenner seg godt igjen i Paige sin fremstilling av diagnosen.
– Jeg kjenner meg spesielt igjen i at jenter mye flinkere til å herme etter omgivelsene og spille skuespill for resten av verden for å virke normale.
Gjennom store deler av livet har hun i større grad enn andre plukket opp ord og uttrykk fra andre for å passe inn, tror Maren Lovise.
– Det er fullstendig ubevisst, men jeg har gått gjennom hele livet og etterliknet andre på flere områder.
Hun tror videoene til Paige gjør det lettere å fortelle om lidelsen, til andre som ikke har mye kunnskap om temaet.
– Det kan føre til at flere er åpne om diagnosen og bidra til større forståelse.
«Det er bare en del av alt det du er»
Da Maren Lovise først fikk beskjeden om diagnosen, var hun tydelig opprørt. En god venninne satte seg derfor ned med henne.
– Hun tegnet og skrev ned noen ord på et ark som beskrev oss begge, og pekte deretter på at vi hadde mange like egenskaper.
Venninnen fortsatte med å si at det kun er en grense som definerte at det var Maren Lovise som hadde Asperger syndrom, og ikke hun selv.
«Du er like lik og ulik som du alltid har vært. Det endrer ingenting. Det er bare en del av alt det du er»
Ordene til venninnen ble viktige. Etter hvert begynte Maren Lovise å se på diagnosen som en befrielse, snarere enn en begrensning.
– Det er fint å kunne si at «jeg synes det er vanskelig» og «du må si ifra hvis du synes jeg oppfører meg teit».
Hun ønsker ikke at de rundt skal ta spesielle hensyn, men likevel er det fint å ha en forklaring, forteller hun.
I dag har Maren Lovise akseptert diagnosen, og føler det har gitt henne en større forståelse for seg selv. Samtidig definerer den henne ikke.
– Nå har jeg klart å se det positive. Vennene mine vet jo hvordan jeg er og hvordan jeg ikke er.
