Oslo-Amsterdam-Nairobi-Johannesburg.
Det var melkeruta vi tok ned til det deiligste som finnes – VM i fotball. Nå er vi altså her og det føles tvers igjennom fantastisk.
Nederlenderne og de noe stuttere fra mellom-Amerika hadde av en eller annen grunn tatt med seg et par eksemplarer av det gnålete blåseinstrumentet vuvuzela fra sine respektive hjemland. Er det litt som å ta med seg en pose vann på badeferie? Det virker i hvert fall slik. Det er nemlig, ikke overraskende, vuvuzelaaction over jævla alt. Hele tiden.
Merkelige folk
På flyplassen ble vi møtt av noe som hørtes ut som en skurtresker drevet av vepsekraft og ikke bensin. Akkompagnert av frenetisk dansing, peking og innviklede håndhilserutiner var det en sånn passe bra velkomst til dette fremmede landet.
Hadde vi sovet noe jevnere og med en frekvens som lignet langt mindre på soverytmen til en tissatrengt valp, hadde vi sannsynligvis elsket alle som rautet inn i plasthornene sine.
For la oss være ærlig: Lyden av en hær voksne menn som får det til å høres ut som om de driter oppi en tørketrommel på størrelse med en flyhangar, forsterket av gråtende barn og psykotisk damelatter, har potensialet til å bli skikkelig behagelig.
Som sagt; mulig vi ville vært mildere innstilt om vi hadde fått sovet
ut.
Vi skylder på den kjøttbiten av en kvinne som satt ved siden av oss pakket inn i et av Mor Theresas gamle laken. La oss være greie og estimere vekta til 100 blank. Høyden på ca 150 centimeter gjør henne til det noe mer rotunde slaget.
At bena hennes sakte men sikkert gled fra hverandre, over i en slags sittende bollespagat var intet mindre enn imponerende. Og at hun med den butte albuen sin klarte å treffe en nedsenket knapp i armlenet var en bragd.
Gestapofrykt
Det blir ikke mindre beundringsverdig når vi tar med i betraktningen at hun sov og at knappen var på størrelse med en veldig kort spiker. Innimellom den velfortjente rosen for hennes treffsikkerhet, kan vi i samme slengen nevne at knappen hun trykket på, slo av og på en spotlight i taket. Av og på. Av og på. Natten igjennom.
Hver gang ble man revet ut av søvnen, livredde for at vi var sanndrømt og satt midt i et Gestapo-avhør.
Da vi mellomlandet i Nairobi, ble vi vitne til insekter på størrelse med den nyfødte nabogutten og et navn på toalett som burde få jenter over hele verden til å slutte å kjøpe sko fra Jimmy Choo. Vi lar oss henholdsvis vemmes og gledes.
Vel vel. Rundstykkene med kål og gulrot som pålegg gjorde nå engang susen. Både til frokost, lunsj og middag og Sør-Afrika viser seg så langt som et strålende trivelig land.
Husk P3 hver dag
Vi har akkurat spist et av de beste måltidene noen av oss noensinne har spist på restaurant og er forrykt mette, ekstremt fornøyde (til tross for hva vi har gitt inntrykk av) og klare for fem uker med det vi har gledet oss til i snart fire år. Vi snakkes hver eneste hverdag på NRK P3 fra klokka 16 til 18 og på søndager fra 12 til 14.
Første sending er i dag/i morgen torsdag, direkte fra kolossale Johannesburg.
Dette blir – helt seriøst – kanskje tidenes beste VM i fotball, og vi gir dere alt dere trenger både her på bloggen og inni radioene deres.
