Brooklyn-bandet The Drums har det siste året høstet lovord fra alle kanter. Musikkmagasinet NME dro fram bandet som sitt heiteste tips for 2010, og Pitchforks lesere var ikke mindre entusiastiske i en avstemning i slutten av 2009. Med strålende popmelodier som egner seg ypperlig for en varm sommerkveld, var forventningene store da de entret Hovescenen.
Dessverre blir det tidvis en skuffelse. Hovescenen er så avgjort en altfor stor arena å fylle for bandet, og det er minimalt med tilhørere til stede da det over gjennomsnittet kule bandet entrer scenen. De starter sin aller første konsert på norsk jord med «It Will All End In Tears», en låt som understreker Jonathan Pierce sitt vokalslektskap til Morrissey. Bandet både synger og spiller bra, men et gjennomgående problem for konserten er deres mangel på kommunikasjon med publikum. De starter forsåvidt som en utadvendt gjeng, blant annet med en lekker tamburindans signert gitarist Jacob Graham. Vokalist Pierce glimter også til med en lettere henslengt og stilig dans. Men det holder altså ikke.
Halvveis ut i konserten ser bandets fronfigur stadig ut til å glemme at han står på en scene og ikke hjemme i øvingslokalet. Og det er synd. Men med hjelp av sterke låter klarer The Drums å levere jevnt over bra. Låtene inneholder fiffige surfharmonier og synth-akkorder kombinert med poppartier sterkt inspirert av 80-tallet og band som The Cure, The Smiths og litt nyere The Embassy. Dette slår tydeligvis an – også i Norge.
Men etter det slappe midtpartiet runger endelig låten «Fun» ut av høytalerne. Dette får både bandet selv og de som ser på til å våkne. Pierce og resten av gjengen følger på med strålende «Skippin’ town» og sist men ikke minst den glimrende neo-surferock-låten «Let’s Go Surfing» . Sistnevnte låt er uten tvil høydepunktet på konserten, og akkurat som på tirsdagens Beach House-konsert ender tilskuerne opp i en spontan danserekke som sørger for smilende ansikter over hele linja.
The Drums fikk en vanskelig debut i Norge. Hovescenen var utvilsomt for stor for bandet, som allikevel klarte å spille en bra konsert. Nå krysser vi bare fingrene for at de kommer tilbake med mer energi – og store nok til å spille på Hovescenen.
Ellen Ramstad
