Massive Attack. De fleste på purunge Hove tenker nok mer på hitten til den langt mer fremadstormende og relevante Nicki Minaj enn på en Bristol-duo som ikke har betydd noe på 12 år. Stordriftsfordelene er helt klart av økonomisk art, og ved siden av Arcade Fire står Massive Attack som årets Festival Republic pakkeløsning – lett pussige navn på plakaten til en festival som av og til er mer ”på” enn selveste Steve Jobs.
Massive Attack var 90-tallets triphops fanebærer, en sjanger basert på slowrap-reggae fusjon, med fiffig programmering. Slik sett passer det at de overtar scenen etter at fusjonen Nas/Marley har bergtatt hoppende glade festivalgjengere. Hvor det ble av den stemningen vet ingen.
Foran en LED-skjerm som med bitteliten skrift predikerer 90-tallsdop, går bandet på scenen og fyrer av en slapp ”United Snakes”. Ikke før under godlåta ”Angel” er det tilløp til klapping blant all plapringa i publikum. Og da er mesterverket ”Teardrop” allerede unnagjort, med en litt uengasjert Martina Topley-Bird på vokal. Savnet etter Elizabeth Fraser er stort.
For et band som i så stor grad lener seg på andre artisters vokalprestasjoner, er Massive Attack live en ekstremt light versjon av seg selv. Og de gjør heller ingenting for å kommunisere med de relativt sett få som hadde møtt opp. Horace Andy leverer vokalt, men fremstår unektelig mer som en vis fyr enn en scenepersonlighet.
Showgrepet der avisoverskrifter er kjørt gjennom Google Translate er småartig, men ord som ”naken-kutter-barberblad-tortillaer-Rybak” ville kanskje slått bedre an om Hove også i år hadde hatt noen emo-band på plakaten. Skjønt, de ville vel ikke sett konserten uansett. Koristen Deborah Miller er Massive Attacks fremste våpen, og hun gjør ”Unfinished Sympathy” på glitrende vis. Men det blir med dette ene øyeblikket i en konsert som for publikum ellers består i å prate om Pendulum, Gallows og andre relevante band.
Det forblir en gåte hvorfor bandet går hen og dropper signaturlåta ”Karmacoma”, men det er sikkert bedre for oss å leve med studioversjonen av låta uansett. Det eneste relevante og vitale med Massive Attack på Hovescenen torsdag kveld er og blir kallenavnet til Robert ”3D” Del Naja. #avatar.
Dette spilte Massive Attack:
United Snakes
Babel
Rising Son
Girl I Love You
Psyche
Futureproof
Teardrop
Mezzanine
Angel
Safe From Harm
Inertia Creeps
Splitting The Atom
Unfinished Sympathy
Atlas Air
