«En orgie i god smak», skrev Lydverkets Marius Asp i sin anmeldelse av den britiske kvartetten Field Musics Field Music (Measure) da den ble utgitt i februar. Og nettopp fordi bandet har ekstreme mengder av sterke og ferske låter, er det noe underlig at de under konserten sin på Øya fredag ettermiddag velger å bruke relativt mye av konserten på å fremføre eldre materiale.
Evnen til å fremføre – og trollbinde publikum med – både eldre og nye låter, er derimot upåklagelig. Et tightere, mer fintfølende og elegant band må man mest sannsynlig lete langt utenfor Øyas territorie for å finne; og at det fyldige og klokkeklare lydbildet, spekket med vokalharmonier i krysningspunktet mellom The Beach Boys og Gentle Giant, kun skyldes fire menns iherdige innsats, er for et under å regne.
I løpet av en knapp time serverer brødrene Brewis og deres to kumpaner poplåter som henter det beste fra folk, rock, prog og psykedelia; de skrangler aldri, og er hele veien tydelig konsentrerte om å levere de fremmøtte en mest mulig imøtekommende og euforisk seanse.
Det oppslukende, medrivende og omfavnende bandet er på sitt aller ypperste i det øyeblikket «Them That Do Nothing» og «Effortlessly» – to av perlene fra det som utvilsomt er et av årets beste album – glir over i hverandre. Å se et band som er så opptatte av være samspilte og holde et kontinuerlig nivå er uhyre tilfredsstillende – og i det også sola titter frem fra det som kun kort tidligere har vært et vidåpent himmelhvelv, har Field Music utvilsomt redefinert begrepet «festivallykke».
