SABCs ubrukelige, engelske fotballekspert John Barnes har kvitta seg med den den like ubrukelige amerikanske aksenten han har hatt hele mesterskapet. Det er både behagelig og skuffende på en og samme tid.
Ordene som kommer ut av munnen hans er fortsatt ikke imponerende, men nå prater han i det minste vanlig igjen. Om han fortsatt tror Algerie kommer til å gjøre et knallmesterskap, vites ikke, men det er lov å håpe.
Vi har bytta hotell i dag. Småmøkkete Riviera Hotel gikk fra å være ok minus, til å bli en dundrende katastrofe da det lå en sprøyte utafor rommet mitt i dag tidlig. Da var det bare å pakke sakene, stable alt baki en diger Volkswagen og booke seg inn et par netter på et luksushotell oppe i gata. På veien måtte vår hyggelige sjåfør prate med Kevin, som trengte en hundrings eller to for å få lappa sykkeldekket sitt. Mora hans måtte ringes, situasjonen forklares i stadig økende detalj og lommene tømmes for mynt.
Nå er det strengt tatt ikke et luksushotell dette her, men sammenlignet med sprøytehotellet nede i havna, er dette for Taj Mahal og Graceland å regne. Og en ting til: Vi betaler dette hotellet av egen lomme altså, så det er ingen fare for økt lisens på grunn av dette.
Fra deilig sol de siste par dagene, har Deilige Durban (DD),
vist seg fra en mer regnfull side. De lokale er i sjokk over hvor kaldt det er og kan ikke fatte vår bruk av kortbukser i disse bitende kalde nitten plussgradene. Hadde beboerne i Djevelens Ratata, Johannesburg, kjent disse temperaturene på denne tiden av året, ville de spradet rundt uten en tråd på kroppen. Innbyggerne i DD vet ikke hvor heldige de er.
På den FIFA-organiserte mediatransporten til stadion, pleier bussen gjerne å være full av journalister fra hele verden. Men i dag var det bare oss to om bord. Sjåføren så dermed sitt snitt til å spille en evangelisk DVD proppfull av bisarr dans og øredøvende monoton sang. Teksten var uforståelig, men dansen bestod utelukkende av menn som løp i ring samtidig som de snurret rundt sin egen akse så fort de kunne. Hvis vi skal prøve å tolke noe ut av dette, virker det som om veien til Jesus går via svimmelhet og mangel på balanse. I tillegg kan det lønne seg å ha en lang, tynn, pinne og et kostyme stjålet fra den mest psykedeliske tiden til Jackson 5.
Vi er blitt slovakere
Vi har blitt spurt om vi er tyske, engelske og sør-afrikanske. I dag kunne vi notere oss for debuten til spørsmålet:
– Are you from Slovakia?
Og da slo det oss at det kunne vi gjerne vært. Det er mye kulere å bli tatt for å være slovak, enn boer eller tysker. Og tror de du er brite, regner han nok med at du har råtne tenner, frityrkjele på stuebordet og teppe på dass. Eventuelt i dass. Nei, da er Slovakia mye stiligere. Neste gang sier vi ”ja”, og lar oss intervjue på brasiliansk tv.
Englands tap for Tyskland ble nytt i hotellbaren over et nydelig måltid bestående av blant annet babykylling. Jepp, en skikkelig ung kylling der altså. Hvordan de fikk den til å smake kalkun skal vi ikke ta opp her, for hovedfokuset gikk til de superstilige gutta på bordet bak oss. De diskuterte høylydt de helt vanlige temaene som oralsex, samleie, analsex, massasje og matlaging. En av debattantene hadde en Playboy-bunny tatovert på halsen og som tilskuere hadde de et eldre indisk ektepar. De syns dette var knall underholdning. Vi forbeholder oss retten til å være uenige.
Ny erfaring
Fortellingene fra pressesentrenes toaletter har vært litt for tallrike på denne turen, men i dag fikk vi oppleve noe nytt. Jeg sto og urinerte og ante fred og ingen fare. Da ringte det en telefon inne på det eneste avlukket som var opptatt. Den klassiske Nokia-ringetonen fylte rommet, men ble raskt avløst av lyden av en mann som kastet opp med kraften til Lukas Podolskis skuddfot. Det drønnet i porselenet og fotsålene til mannen kom til syne under dassdøra. Han hadde gitt helt opp og falt ned på kne for å sluse mageinnholdet i riktig retning. Med knærne i urinpytten på gulvet og hendene sannsynligvis tungt plassert blant kjønnshårene på toalettringen, rautet han farvel til de tre siste måltidene han hadde inntatt. Men, det eneste jeg klarte å tenke på var om det var ringingen til telefonen som utløste det hele.
Vi er tilbake på NRK P3 i morgen klokka 1602. Vær gjerne med oss via sms, mail og Facebook. Da blir vi lykkelige som Onkel Skrue og Rikerud i hver sin nyvaskede pengebinge. ooh la la!
