Sist jeg så Snoop spille var i Trondheim i fjor høst. Da var showet av så lav kvalitet at jeg gikk ut av teltet etter et kvarter og spiste en grillpølse. Dét var faktisk mer spennende enn å se ham på en innkasseringsjobb.
Da var det kanskje ikke så rart at jeg var forutinntatt før Snoop Doggs konsert på Hove. Backdropen på scenen hadde et bilde av en glisende Snoop i hasj-og-batikk-mønster og var et hint til den kommende reggaeskiva som Diplo skal stå bak. 40-åringen fra Long Beach har gjort så mye at han står fritt til å gjøre akkurat det han vil – enten det er snakk om å spille inn et altfor innlysende album, leke DJ, eller, som vi var vitne til på Hovescenens siste konsert denne torsdagskvelden – være en hviskende rapper som man såvidt hører, med et gjøglete, men arbeidsomt entourage rundt seg. Forskjellen fra i fjor høst til nå, er sistnevnte. Uten Snoops arbeidsmaur, tipper jeg verdensturné aldri hadde vært aktuelt.
Gamlefar er en karikatur med pondus. Men jeg er glad for at kisen fortsatt er med i gamet. Snoop klarer jo å levere enkeltspor som opprettholder relevansen hans, selv om samtlige album siden R&G (Rhythm & Gangsta): The Masterpiece fra 2004 har vært middels. Men som sagt, bikkja klarer alltid å holde hodet over vann med sterke enkeltspor som tåler tidens tann.
Selvfølgelig var det hitparade på Hove-konserten. «Gin & Juice», fantastiske Dr. Dre-produserte «Let`s Get High» som Kurupt fikk dratt et vers på, «Signs», «Sexual Seduction», «Drop It Like It`s Hot»… Og listen fortsetter.
Det er det som er poenget her: Han har så mange fete spor at han kommer unna med alt.
At han var så høy at han nesten ikke gadd å uttale tekstene var nesten en selvfølge. Snoop er Snoop og kan gjøre hva han vil. Så lenge det er et svært apparat rundt, bæres de solide låtene. Og ikke minst tøsete dansere som kan gi en lapdance på scenen mens rapperen nesten sovner.
Bildegalleri fra konserten
Ali R. S. Pour
