Vi har vært gjennom en høst med mange deilige timer med Thomas Seltzer og hans Trygdekontor. Han har hatt besøk av horer, kriminelle, konspirasjonsteoretikere, synsere, professorer og kjendiser. Ingen tema har vært for dumme, og alt som har vært dumt har blitt omfavnet. Her gir vi gir deg det beste fra Trygdekontoret.
Last ned podkast her!
Last ned podkast i Itunes
Politi og røver-spesial
Den første sendingen fikk en pangstart med tidligere spaner Johnny Brenna, en semi-anonym kriminell og et intervju med Nicolai Lilin, en hardbarka sibirsk tatovør som har vokst opp i et av de hardeste kriminelle miljøene i verden.
Lillin var kanskje en av Trygdekontorets mest fascinerende gjester. Han tilhører Urka-folket fra Sibir, som er et jakt- og fangstfolk. I mange hundre år har de også gjort alt de kan for å kjempe mot politi og styresmakter. Dette førte til at Sovjetregimet deporterte hele folket til provinsen Transnistria, der de i en mannsalder har forsørget seg med tung kriminalitet. Lilin har skrevet en boken Siberian Education om oppveksten sin, som tar oss med til et folk som nærmest har et religiøst forhold til å bryte loven.
Hør om Nicolais liv her: [audio:https://p3.no/wp-content/uploads/2010/11/Om-Lillin.mp3|titles=Om Lillin]
Den kriminelle «Petter R» kjente seg med én gang igjen i tankesettet til den mystiske tatovøren.
– Han hadde og utrolig mange gode synspunkter som jeg er helt enig i. Hvorfor skal statsmafiaen lage masse lover og regler for å regulere meg, når jeg kan gjøre andre ting for å tjene penger? sier Petter R.
– Så du ser sterke likheter mellom sovjetregimet og det norske sosialdemokratiet? sier Thomas.
– Ja, det gjør i hver fall jeg som på mange måter er lik Lillin, som hater staten og myndighetene, og som gjerne gjør faenskap mot dem, sier Petter R.
Motespesial
I Trygdekontorets andre sending satt blant annet Baron von Bulldog og Fam Irvoll rundt debattbordet. Et av trygdebeistets påstander denne uken var blant annet at «mote er terrorisme»
– Dette er jo egentlig premisset i Bret Easton Ellis roman Glamourama. Det er en slående likhet mellom mote og terrorisme ved at de begge lever av å skape usikkerhet hos folk, sier Lars Fredrik Svendsen, som har skrevet en bok om mote.
– Ellers har jo terrorisme også vært moteriktig. Man kan jo se på det gamle Radical chic – begrepet til Tom Wolfe. Det var ufattelig hipt blant de fasjonable å ha terrorister hjemme hos seg på besøk som de kunne smykke seg med.
– Baader Meinhof var også utrolig trendy på syttitallet, sier Baronen.
– Jeg har sett en gjennomgang over terror-mote i Tyskland fra slutten av sekstitallet til langt ut på åttitallet og sett hvordan Baader Meinhof og RAF gikk kledd, sier Thomas Seltzer.
– Det endte jo opp i boblejakke og dunjakke, men startet med disse kule svarte skinnjakkene som Andreas Baader gikk med først.
Hør saksbehandlernes svar her: [audio:https://p3.no/wp-content/uploads/2010/11/mote-er-terror.mp3|titles=Mote er terror]
Kvinne VS mann
Denne gangen hadde Seltzer hanka inn manne-mannen Aslak Nore, også kjent som forlagsmann, krigsmann, og så mye mann som man i grunnen får en mann til å bli.
På andre siden av bordet satt debattredaktør i VG, Elisabeth Skarsbø Moen. Hun har skrevet bøker om både Jens og Carl I Hagen, og skal visstnok være en av Norges mektigste kvinner.
En av påstandene som ble diskutert var hvorvidt mannen er den nye kjerringa. Dette hadde Elisabeth Skarsbø Moen klare meninger om.
Hør klippet her: [audio:https://p3.no/wp-content/uploads/2010/12/mannen-den-nye-kjerringa.mp3|titles=Den nye kjerringa]
– Før fantes det noe som het kvinnelitteratur, det var sånn dagbok-sutring og bekjennelselitteratur som ble hetsa og som ble plukket fra hverandre fullstendig av kritikerne.
– Nå har en mann gjort dette. Han heter Karl Ove Knausgård. Han klarer ikke å gi ut bare én bok, men seks bøker med det som før ble kalt kvinne-sutring, sier Skarsbø.
Tutti frutti-spesial
Midtveis i eventyret om Trygdekontoret kom ei sending som rett og slett handlet om alt mulig. Thomas hadde besøk av Odd Magnus Williamsson og Anne Kat – Hærland, hvor både trender, kjendiser og begreper ble diskutert.
Noe som er en av Trygdekontorets oppgaver er å betrakte seg selv, og ikke bare samfunnet rundt. De tre forholdsmessige velstående og urbane medlemmene av tutti-frutti-panelet kunne derfor komme med ekspertvurderinger til følgende påstand: «Urbane folk med mye spenn har glemt hva det vil si å kose seg»,
Her er Odd-Magnus’ resonnement om hvorfor fattige koser seg, mens rikfolket lider i pengebingen sin.
– Det er jo en slags sammenheng mellom lav privatøkonomi og høy kosefaktor. Fattigfolk er glade i å ha det varmt på badet. Såkalt harry-varme. De er glade i tøymykner, crocs, stressless, dusjer med massasjeinnstillinger, og den komfortable grorud-bunaden one piece, sier Odd Magnus.
– Mens hos urbane eller rike folk virker det som om det medfører en skyldfølelse å ha god privatøkonomi, noe som resulterer i en sjølstraffing i form av ukomfortable designmøbler og bittesmå porsjoner av mat.
[audio:https://p3.no/trygdekontoret/files/2010/12/Urbane-folk.mp3|titles=Urbane folk]
Fortid vs fremtid
Hvordan ser fremtiden ut? Hvordan så den ut i gamledager? Hvorfor har vi ikke fått flygebiler enda, og ser ikke folk fra gamledager litt ut som om de er med i en Tim Burton-film? Trygdekontoret tok for seg fortida vs fremtida.
Var fremtida bedre i gamledager? Hør Trygdekontorets diskusjon her:
[audio:https://p3.no/trygdekontoret/files/2010/12/fremtida-var-bedre-før.mp3|titles=Fremtida bedre før]
– Man hadde påfunnene om at folk i fremtida skulle gå i stilige uniformer, all mat skulle være samla i én pille, og hvor ble det av flygebilen?, sier Thomas.
Ja, og hvor ble det av flygebilen egentlig? For ikke å snakke om flyge-skateboardet? Hvorfor har vi ikke på oss sølvdresser og hvorfor spiser vi ikke piller i stedet for mat? Selv om ikke den fremtiden som ble spådd nødvendigvis eksisterer i dag var det heldigvis noen som hadde vett til å gi liv til drømmene om denne merkelige fremtiden.
En av de som hadde både fantastiske og fryktelige visjoner om fremtida var filmskaperen Fritz Lang, mannen bak den episke sci-fi filmen Metropolis fra 1927.
1982 – og fremtiden ser ikke så annerledes ut enn den gjorde i 1927
Les Filmpolitiets anmeldelse av Blade Runner
Homser vs lesber
Hva får du når du inviterer Else Kåss Furuseth, Per Sundnes, og Mia Hundvin til Trygdekontoret? Jo, da får man en debatt om homser og lesber.
En av sendingens første påstander gikk ut på om hvorvidt lesber hadde bedre musikksmak enn homser. Med begge parter tilstede, og en slags fagjury fra musikkens side i Thomas Seltzer, burde det ikke være vanskelig å fatte vedtak i denne saken.
– Jeg forbinder jo homoer med ekstravagant disko og clubbing-musikk. Lesber er litt mer rocka, sier Thomas.
– Jeg tror det har med forbilder å gjøre. Diskoen ble gjort av skamløse homser som lekte med konvensjonene, sier Per Sundnes.
Hør diskusjonen her: [audio:https://p3.no/trygdekontoret/files/2010/12/lesber-best-musikksmak.mp3|titles=Lesber best musikksmak?]
Så hvis homoene fortsatte å se opp til skamløse artister som lager drittmusikk, er det enda slik i dag?
– Ofte har jo homse-utesteder vært diskoteker. Var du homo i Oslo for 20 år siden var det Carola du måtte høre på, for det var det de spilte ute, sier Per Sundnes.
– Jeg tipper Lady Gaga har mange fans i flere grupper, Lady Gaga er den nye tacoen, sier Else.
Kjendis-spesial
Camilla Bjørn var en av mange gjester som hadde sterke meninger under Trygdekontorets sendinger. Noe hun hadde mange meninger om av kjendiser, kanskje ikke så rart siden hun er avdelingsleder i VGs Rampelys-redaksjon.
Kan man gå fra å være kjendis til å være «ukjendis?» var et av Thomas’ spørsmål under sendingen. Man kan jo nemlig bli fortere glemt enn tida det tok å bli kjent. Camilla mente det ikke er vanskelig å forandre statusen sin til «ukjendis» En av metodene er gjennom sosiale medier.
– Jeg mener sosiale medier for enkelte er veldig destruktivt fordi de avmystifiserer mennesker du tror er kule, også blir du så flau når du ser dem fordi de har 42 album på Facebook med pinlige bilder. Jeg ser jo veldig annerledes nå på Maria Mena etter jeg begynte å følge henne på Twitter, sier Camilla.
Ja, for hvor har det blitt av mystikken? Det er en grunn til at alle digger Johnny Depp, og kanskje er det fordi vi ikke vet hva han spiser til middag, eller hvilken farge det er på det nye sengetøyet hans. Vi trenger ikke vite alt. Vi VIL ikke vite alt. Kanskje vil vi bare vite det vi egentlig ikke burde få greie på?
Likevel fortsetter vi å elske kjendisene, men de som kanskje er aller viktigst er at kjendisene elsker hverandre. Hør hva Camilla, Magnus og Christopher mener om norske kjendisers nettverksbygging.
[audio:https://p3.no/trygdekontoret/files/2011/01/speidertropp-kjendiser-trygdekontoret.mp3|titles=Kjendisenes speidertropp]
Konspirasjonsteorier
Konspirasjonsteorier – oftest fullstendig tullete, men det kan jo hende noen av dem har litt sannhet i seg?
En av Trygdekontorets mest populære sendinger handlet om konspirasjonsteorier og skapte mye debatt på nettsidene til programmet.
En av sprøeste konspirasjonsteoriene er kanskje reptilianer-teorien, som går ut på at det sitter utenomjordiske skapninger i store maktposisjoner i verden, hvor blant annet dronning Elisabeth skal være sjefs-reptilen. Disse skapningene som kan skape seg om til mennesker, og venter ifølge de «troende» bare på det rette øyeblikket å slå til.
Hør hva Øystein, Thomas, og Marius konkluderer med om reptilianer-teorien i Trygdekontoret:
[audio:https://p3.no/trygdekontoret/files/2011/01/ogler-og-slanger-trygdekontore.mp3|titles=Reptilianerne]
David Iche er en kar som går god for teorien om reptilene. Han har stålkontroll på konspirasjonsteoriene sine, og de har han mange av. Han mener det er hans jobb å «expose the dreamworld we belive to be real» som det står på nettsiden hans, og han har teorier om det aller meste fra politikk, til helse, illuminati og ufoer.
I videoen under snakker han blant annet om hvordan vi mennesker blir styrt i dag, og blant annet hvordan vaksinering av barn bare er et ledd i stor utryddelsesplan.
Kreativitet
En av sendingene kunne også smykke seg med å ha David Lynch som uoffisielt medlem av Trygdekontorets panel.
Han regnes som en av de mest originale og innflytelsesrike regissørene i moderne filmhistorie, og har bidratt med regi på filmer som Mulholland Drive, Blue Velvet, og Lost Highway, for ikke å glemme kultserien Twin Peaks.
Last ned podkasten her!
David Lynch var nylig i Norge på for å holde foredrag, og for å snakke med kunnskapsminister Kristin Halvorsen om å teste ut meditasjonsteknikker i norske skoler og fengsler.
Dette er jo en utrolig kreativ fyr, og man kan jo spørre seg hvor en mann som David Lynch får kreativiteten sin fra? Lynch er opptatt av positiv energi, og hvordan man kan bruke positiv energi for skape noe. Rett og slett: Hvordan får man mest mulig ut av kreativiteten sin?
Hør intervjuet med David Lynch her:
[audio:https://p3.no/trygdekontoret/files/2011/01/David-Lynch-trygdekontoret.mp3|titles=David Lynch – Trygdekontoret]
Thomas Seltzer var en av de få som fikk møte Lynch. Her kan du se hva han spurte ham om:
– Mange assosierer arbeidet ditt med noe mørkt og kanskje til og med noe truende. Er det ikke et paradoks at du bruker positiv energi til å skape karakterer som Frank Booth i Blue Velvet?
– Det kan jo virke slik, men jeg tror alle historier har elementer av lidelse i seg. Det gode og det onde, liv og død. Det har med kontraster å gjøre, og jeg tror alle gode historier må ha kontraster. Den som dette kommer fra trenger jo ikke å lide for at han skal vise lidelse i historiene sine, sier Lynch.
Makt og elite
I Trygdekontorets siste sending tok Seltzer et oppgjør med de som av dagbladet har blitt utpekt som den nye kultureliten her i landet, hvor flere av medlemmene i denne eksklusive klubben var på plass.
I november i fjor publiserte dagbladet.no en artikkel om Norges nye kulturelite som blant annet bestod av Harald Eia, Fredrik Skavlan og Trygdekontorets Thomas Seltzer.
Kjenner Skavlan «alle»?
Noen trakk kanskje på skuldrene og sa «so what»? til den tidligere nevnte Dagbladet-artikkelen. Ja, vi har en gjeng mannfolk som er sentrale i kulturnorge, mange av dem kjenner hverandre, og mange av dem bruker hverandres kjendis-status til å kaste glans over sine respektive arenaer innenfor kulturen. Men hva gjør vel dét?
– Det er veldig lett å si at et bekjentskap er et nettverk. Hvis man har et nettverk av profilerte personer blir det med én gang en elite, og da er man veldig langt ifra det at folk kjenner hverandre fordi de bare jobber sammen. Jeg opplever at man i offentligheten møtes i forskjellige sammenhenger fordi man for eksempel intervjuer hverandre.
– Mange tror jo at jeg er personlig venn med alle mine gjester fordi jeg har en jovial og avslappende tone i de ti minuttene den relasjonen varer.
Trygdekontoret skal tilbake på tv-skjermen på NRK3 og sier takk for seg i denne omgang på radio. Podkastene kan du fortsatt laste ned her.
