Siden debutplata Laleh i 2005 har svenske Laleh Pourkarim sluppet fem vakre og særegne popalbum med jevne mellomrom. Allikevel var det først med fjerdealbumet Sjung i 2012 at det norske publikum virkelig omfavnet sangerinnen. Singelen «Some Die Young» ble fremført på minneskonserten for terrorofrene 22. juli samme år, og berørte med ett en hel nasjon.
Et signaturtrekk ved popvokalistens tidligere utgivelser har vært hennes personlige og følelsesladde tekster på både svensk og engelsk. Det forrige albumet Colors ble også en stor suksess i Norge, og vi lot oss fascinere av hennes ferdigheter også live.
Hennes sjette studioalbum Kristaller starter rett på med den fengende radiohiten «Bare få va mig själv». Det er energisk pop med et klart budskap til unge om selvtillit og selvinnsikt der hun synger «Nä, jag tittar inte ner mer/ jag tittar upp mot himlen» og «jag ska aldrig ta skit igjen/ jag ska bara vara mig själv». Slik fortsetter det på de neste to låtene, «Aldrig bli som førr» og «Behåll ditt huvud», som begge har høyt tempo og allsangfaktor.
På tittelsporet «Kristaller», derimot, senkes tempoet. Låta starter rolig med gitarklimpring, før det brytes ut i melodramatisk koring på refrenget om at «världen är full av kristaller». En kanskje mer karakteristisk Laleh-låt, og en deilig forandring etter et noe insisterende lydbilde på de tre foregående titlene.
Den melodiøse balladen «Ge tilbaks det du tagit» består av majestetiske strykere og et mindre fokus på tekst, hvilket gir meg assosiasjoner til vakre «Snö» fra Me And Simon i 2009. Strykerne fortsetter på mer nedstrippet vis i «Welcome To The Show», som fremtrer som en av de beste poplåtene på plata, nettopp fordi det gis rom for Lalehs stemme uten videre manipulasjoner. Denne versjonen står i stor kontrast til den opprinnelige singelen med vokalist Adam Lambert, som hadde mye mer trøkk, produksjon og bass.
Så endrer Laleh igjen lydbildet totalt med lekne «Work» som toucher bortpå r&b, der popartisten prøver seg på lett rapping over lystige rytmer. «Move On» fortsetter blandingen av pop og r&b, før mindre minneverdige «Bark Less, Wag More» setter i gang. Der «Work» og «Move on» er artige seanser som viser at Laleh mestrer flere sjangre, blir «Bark Less, Wag More» litt vel malplassert i det hele. Til tross for at de to førstnevnte er fengende, vil de på ingen måte bli sittende igjen i hjernebarken.
Avslutningssporet «Let It Fall» går for full manipulering av Lalehs stemme og en seig sound. Med mangel på høydepunkter blir dessverre denne fire minutter lange låta kjedelig, og markerer en skuffende avslutning på et album av varierende kvalitet.
Det er ingen tvil om at Laleh er en talentfull artist, og Kristaller har absolutt noen godbiter sentralisert rundt albumets første halvdel. Kampsangen «Bare Få Va Mig Själv», rolige «Kristaller», pompøse «Ge Tillbaks Det Du Tagit» og «Welcome To The Show» er alle gode poplåter som bekrefter at Laleh behersker varierte lydbilder. Men popvokalistens særegne stemme får skinne mindre i produksjonen enn den burde, og jeg savner følelse og personlighet.
Yordana Jakobsen
