Selv om vinden innimellom stakk av med lyden til Göteborg-bandet Graveyard, er det ingen tvil etter konserten deres på Slottsfjell: Dette er et band som kommer aller best til sin rett live – og fra Kastellscenen gir de publikum en fullverdig opplevelse lørdag ettermiddag.
Sammenlikningen med gårsdagens konsert med Wolfmother er umulig å unngå. Begge banda spiller tung, 70-tallsinspirert rock – men der Wolfmother roter seg bort, vet Graveyard å la musikkopplevelsen stå i sentrum. Spillegleden er åpenlys, og bandet er upåklagelig samspilt.
Låt etter låt fylt med tøffe riff, psykedeliske elementer og fengende driv slår i mot oss – og bandet gir alt, hele veien. Den spesielt vitale trommisen Axel Sjöberg må nevnes spesielt – men hele bandet leverer varene. I tillegg er de fantastisk joviale og trivelige mellom låtene – og viser at det er fullt mulig å levere knallbra og fokusert, og samtidig være upretensiøse.
Selv om konserten er en helstøpt og helhetlig opplevelse, står låter som ”Ain’t fit to live here” og ”You haven’t been where I’ve been” ut i særdeleshet.
Det er slike rockeband som burde fylle verdens stadioner.
Trine Aandahl
