Black Eyed Peas, Quart
Black Eyed Peas, gjengen som kan å bygge et sett!
Quartpublikummet har akkurat vært på frilufts-klubb. Deretter en minnestund for Michael Jackson, avbrutt av en hektisk reklamepause for will.i.ams solo- og DJ-karriere, før det hele igjen minner om en amerikanisert utendørsfest i Paris – hele tida gjesta av karakterene fra en tegnefilm: han dyktige, han beinharde, hun med stemmen – og han artige, men også talentfulle rapperen. De fantastiske fire utgjør casten i Black Eyed Peas.
Og de er smarte – og starter med tre velkjente hits der lyden kan skrus til, mens publikum møres. Settet videre skifter gir akkurat idet det trengs. Det brekkes dessuten av med will.i.am som disko-DJ, hovedsaklig med Michael Jacksons hits som en hyllest til popkongen – før Fergies sololåter og nye energiskift følger.
De passer så godt på ei scene – og bedre der enn på plate. En opptur av en banger som «I got a feeling» har for eksempel mye mer for seg her: med tusenvis av hoppende folk foran seg og varmen fra utøverne i sine fascinerende definerte roller – enn med de insisterende harryrock-effektene som gjør den masete fattig på plate.
Legg til Fergies imponerende stemme, hyggelig velspill fra bandet rundt – og mange triks som heldigvis ikke ender opp pretensiøse men bare morsomme! Litt masete klarer Will allikevel å være, der han hopper rundt med en latop for å illustrere en tekst om informasjonssamfunnet, hehe, og ikke minst sine come-ons til norske jenter. Men pytt, noen vil få pult i kveld, og vi andre har hatt en artig, godt regissert kveld.
