Filmpolitiet anmelder: Bienes hemmelige liv (2)

Denne filmen får meg til å føle som om noen har trykket 10 liter honning ned i halsen på meg. Det blir så kvalmende sukkersøtt at jeg får lyst til å spy.

Denne filmen får meg til å føle som om noen har trykket 10 liter honning ned i halsen på meg. Det blir så kvalmende sukkersøtt at jeg får lyst til å spy.

Den får meg til å føle som om noen har trykket 10 liter honning ned i halsen på meg. Det blir så kvalmende sukkersøtt at jeg får lyst til å spy. Her har man forsøkt å lage en sympatisk film med gode intensjoner, men resultatet holder så vidt som torsdagsfilm på Hallmark Channel.

Rømmer hjemmefra

Året er 1964, stedet er Sør Carolina, USA. Den unge jenta Lily (Dakota Fanning) rømmer hjemmefra sammen med hushjelpen Rosaleen (Jennifer Hudson). Lily vil gjerne finne sannheten om mora, som hun skjøt og drepte ved et uhell 10 år tidligere, og følger et spor til byen Tiberon.

Hun havner i et hus med 3 svarte søstre (Queen Latifah, Alicia Keys, Sophie Okonedo), som driver som birøktere og selger honning. Lilys besøk setter i gang dramatiske hendelser, samtidig som hun kommer nærmere sannheten om mora.

Bienes hemmelige liv (Foto/Copyright: Twentieth Century Fox)
Bienes hemmelige liv (Foto/Copyright: Twentieth Century Fox)

Amatørmessig skildret

Alle skuespillerne gjør sitt beste for å ta seg godt ut, og ingen dummer seg loddrett ut. Dakota Fanning har blitt 15 år, og ser ut til å takle overgangen til mer voksne roller godt. Men det er manuset og regien som ikke er etter min smak.

Gina Prince-Bythewood har gjort begge deler, og burde ha gitt filmen mer brodd. Filmens romantikk er amatørmessig skildret. Når dramatiske ting skjer, føler jeg at motivasjonen blir altfor tåkete forklart. Selv når det handler om sørstatsrasisme, føler jeg at det blir så altfor snilt og ufarlig.

Overdramatisert kliss

Som du kanskje hører, er dette en eneste lang ukebladnovelle i filmform, uten andre kvaliteter enn å være en sippesuppe for gamle tanter. Ikke misforstå, jeg har ingenting i mot gamle tanter, men det er åpenbart at filmen er rettet mot et publikum som jeg ikke er en del av.

Filmens reklameplakat sier ”Bring your girlfriends, sisters, mothers and daughters”. Men vil kjærester, søstre, mødre og døtre virkelig se dette overdramatiserte klisset? Se heller ”Slumdog millionaire” og få en filmopplevelse som virkelig byr på ekte følelser!