Norsk film som mangler emosjonell slagkraft, og kjedet meg underveis.
”Sammen” starter på bunn og graver seg nedover. Men jeg blir alarmerende lite berørt av det. Det er mulig det er meg det er noe i veien med, men jeg synes filmen benytter seg av utbrukte klisjeer omkring sorg som jeg mener å ha sett så mange ganger før. Derfor føler jeg meg ganske tom etter at det hele er over.
Går i oppløsning
Roger (Fritjov Såheim) og hans 12 år gamle sønn Pål (Odin Waage) mister kjæresten/moren og sliter med å takle det. Far har skyldfølelse og går i total oppløsning, mens sønnen blir satt på barnehjem.
Men Pål blir ikke der lenge, og vender tilbake til byen for å få både pappa og livet på rett kjøl. Det skal vise seg å være lettere sagt enn gjort, og det skal bli langt verre før det kan bli bedre.
Utagerende sorgprosess
Det er noe med fars møte med veggen som skurrer i mine øyne. Han drikker, går på strippeklubb og provoserer til slåsskamp. En skikkelig utagerende sorgprosess, altså. Jeg skjønner at han er helt ødelagt av sorgen, men denne prosessen er rimelig tunghendt og unyansert skildret.
Og så tror jeg ikke på rollefiguren når han lurer sønnen sin til å utføre noe farlig senere i filmen. Der forsvant både Rogers troverdighet og min sympati for ham. Jeg forstår nok hvorfor han gjør som han gjør, men godtar ikke at han gjør det.
Godt spilt av Såheim
Fars vei ned til bunnen er godt spilt av Fritjov Såheim, som får frem både den psykiske og fysiske nedturen figuren hans opplever. Du ser klart og tydelig hvordan Såheim, godt hjulpet av sminkøren, er på vei utfor stupet.
Hans medspiller, Odin Waage, gjør en fin innsats, men denne unge skuespilleren har en i overkant vanskelig rolle som krever mer enn han, eller noen andre, er i stand til å fylle helt. Noen av de sterkeste scenene får derfor ikke den emosjonelle tyngden de kanskje skulle ha hatt.
Kjedet meg underveis
”Sammen” er debutfilmen til regissør Matias Armand Jordal, som også har skrevet manuset. Han har fått til en film som henger sammen, med et gjennomført uttrykk og noen gode skuespillerprestasjoner. Og jeg synes det skal bli interessant å se hvordan Jordal kan utvikle seg videre.
Men akkurat denne historien går ikke inn på meg slik den burde. Det er, som sagt, mulig det er meg det er noe i veien med, men jeg kjedet meg underveis. Det er et illevarslende tegn for ”Sammen”.
