Kunne det egentlig gå galt? Nei. Filmen er akkurat så god som stamtavlen tilsier. Scorsese har skapt en knallhard gangsterkrim om løgn og bedrag som er blant hans bedre.
Men den griper meg ikke totalt. Jeg trenger trolig noen år på meg før jeg kan se hvor god den egentlig er.
Filmen er basert på Hong Kong-trilogien ”Mou gaan dou”, eller ”Infernal Affairs” på engelsk, men manusforfatter William Monahan har bare beholdt rammeverket.
Imponerende
Politimann Billy Costigan (Di Caprio) går undercover hos gangsteren Frank Costello (Nicholson). Der får han mistanke om at Costello har sin egen muldvarp blant politiets egne rekker, som vi fra første stund vet er stjerne-etterforskeren Colin Sullivan (Damon).
The Departed skildrer hvordan de jakter på hverandre, samtidig som flere rundt dem har sin egen agenda. Alle lever på løgner som vil innhente dem tilslutt.
Scorsese, manusforfatter William Monahan og klipper Schoonmaker har sydd sammen en imponerende film som viser at de har full kontroll over mediet.
Det er som å se en ballett utfolde seg. De forskjellige elementene smelter sammen til en komplett opplevelse. Lyd, foto, dialog, musikk og skuespill er av toppklasse.
Godt fra Nicholson
Di Caprio viser seg nok engang som en av verdens fremste skuespillere. Damon er også overbevisende, men mangler litt tyngde her.
Jack Nicholson gjør derimot sin beste Jack-rolle siden Batman. Bare å se ham i aksjon som skurken Costello er verdt kinobilletten!
Da filmen var over begynte jeg bare å tenke på hva som egentlig var poenget med den. Det har med historiens utvikling å gjøre, som jeg ikke vil avsløre noe av.
Frisk og vital
Men jeg tror det handler om å leve på løgner og hvordan det straffer seg for de som velger den stien.
Historien er kanskje ikke den mest interessante, men den er rivende godt fortalt!
The Departed beviser at Martin Scorsese enorme regitalent fremdeles er friskt og vitalt. Du kan umulig bli skuffet om du ser den.
