”Mein Führer – den absolutte sanneste sannheten om Adolf Hitler” er en komedie, men ingen latterfest. Komedien ligger i å se Hitler i ydmykende situasjoner.
Vi ser Hitler som sengevæter, Hitler i badekar, Hitler i joggedress og Hitler som impotent sexpartner.
Dette er den jødiske regissøren Dani Levys måte å ta hevn på. Det har kanskje ikke den samme sjokkeffekten her i Norge som i Tyskland, men det er ganske morsomt likevel.
Et vanskelig valg
Det går mot 1945 og Hitler er en skygge av seg selv. Hans nærmeste krets skjønner at noe må gjøres og henter den jødiske skuespilleren Adolf Grünbaum fra fangenskap i Sachsenhausen for at han skal oppfriske Hitlers egenskaper som taler.
For Grünbaum betyr det at han kan få familien i sikkerhet, samtidig som han får en ypperlig mulighet til å drepe Hitler. Det er et vanskelig valg.
Drama + komedie = dramedie
Jeg kaller filmen en komedie, men egentlig er det vel nærmere en dramedie, en mellomting av drama og komedie. Krigens alvor er nær i hele filmen, og selv Hitler blir skildret i et nesten tragisk lys gjennom komedien.
Denne balansegangen har regissør Levy taklet fint, godt hjulpet av respektabel innsats i hovedrollene av Helge Schneider som en livstrøtt og patetisk Hitler og Ulrich Mühe fra ”De andres liv” som den moralsk prøvede Grünbaum.
Realistiske nazister
”Mein Führer – den absolutte sanneste sannheten om Adolf Hitler” virker ganske realistisk i skildringen av nazistene på hell. Det er lagt ned store ressurser i å filme Berlin i ruiner, så rammen rundt komedien virker høyst reell.
Og selv om dette som sagt ikke er en latterfest, er det uansett en interessant historie som fortelles. Sann er den nok ikke, men det behøver ikke filmen være.
Og nå venter jeg spent på om noen vil lage den første norske komedien om Quisling!
