Tatt av kvinnen” er filmen for alle som noen gang har forelsket seg – og det er ganske mange!
Kjærlighetens irrganger
Denne historien forteller universelle sannheter om det som skjer når mann og kvinne lar sine verdener kollidere. Petter Næss har regissert en film som er både morsom, kjærlig, tankefull og litt trist. Og best av alt, den fremkaller de store følelsene!
Mannen (Trond Fausa Aurvåg) får livet og leiligheten invadert av Marianne (Mariann Saastad Ottesen). Hun drar inn en gul kommode, som står som symbol for den ikke helt frivillige forandringen.
Men mannen kommer frem til at dette må være ekte kjærlighet og kaster seg ut i det. Mer sier jeg ikke, for resten må du bare oppleve selv!
Tafatte menn, sterke kvinner
”Tatt av kvinnen” handler om alle kompromissene man må gjøre i et forhold, hvilke småtterier som kan blåses opp til store hindre for felles lykke, og hvilke minimale detaljer som kan være nok til å ødelegge kommunikasjonen mellom mann og kvinne.
Petter Næss har regissert Johan Bogaeus’ manus etter Erlend Loes roman, og resultatet har blitt en førsteklasses romantisk komedie der gjenkjennelseseffekten burde være sterk for så godt som alle!
Trond Fausa Aurvågs navnløse hovedrolle er en utmerket representant for den litt tafatte norske mannen som er konfliktsky og unngår forpliktelser.
Mariann Saastad Ottesens Marianne er på samme måte et godt bilde på kvinner som valser inn i menns liv, og møter merkelig liten motstand.
Overlegen underholdning
Jeg fikk følelsen av at filmen tar menns parti, men det er jo fordi jeg ER mann. Kvinner kan se på filmen som et angrep på menn, som burde være tøffere og stille større krav i møte med sterke kvinner.
Denne filmen har en spesiell visuell stil som kanskje fjerner realismen ved historien, men det er gjennom komedien at poengene kommer frem, og visualiseringen fremhever dem.
Det er befriende å kunne le av noe så kjipt som samlivsproblemer, samtidig som man forstår alvoret i det. Men ”Tatt av kvinnen” lar det aldri bli for trist og seriøst. Tristessen var sannsynligvis ikke altfor påtrengende i Erlend Loes bok, heller.
Vi skal jo også mores og underholdes, noe filmen gjør overlegent godt!
