Jeg har nok hatt en anelse om at Michael Moore ikke bare er en godslig bamse som tar rotta på overmakta.
Regissøren av de avslørende dokumentarene ”Bowling for Columbine”, ”Fahrenheit 911” og ”Sicko” blir selv avslørt og dokumentert i ”På sporet av Michael Moore”.
Det er et interessant, morsomt og litt trist blikk på en mann som kanskje har edle mål, men som forsøker å nå dem ved manipulering og fordreining av virkeligheten.
Kjepper i hjulene
Dokumentaristene Debbie Melnyk og Rick Caine, som er kanadiske med tilhørighet til den politiske venstresiden, har laget en sober film som er bygget rundt forsøket på å få et intervju med hovedpersonen. Men pussig nok virker det som om han ikke har så lyst til å la seg dokumentere.
De blir møtt med en kald skulder av Moore og hans medarbeidere, som stikker kjepper i hjulene for filmteamet. Men andre deler gjerne sine erfaringer med Melnyk og Caine, både positive og negative.
Tar æren
Filmen skaper et bilde av en mann som først og fremst ønsker å være populær, og som gjerne setter seg selv i sentrum for å fremme en sak.
Det er overraskende å høre hvordan hans første film, ”Roger and me”, gikk fra å være en historie om en hel bys kamp mot hjørnesteinsbedriften, til å være Michael Moores enslige kamp på film. Mange føler Moore tar æren for andres arbeid, og setter fokus på sin egen person.
Sjofle triks
Det er mange skeptiske stemmer mot Michael Moore i denne filmen, men ingen slike hatske utsagn som for eksempel Fox News elsker å formidle. Dette virker å være folk som er genuint skuffet over hvordan Moore har enten oppført seg mot dem, eller hvordan han har brukt dem for å oppnå egne fordeler med filmene sine.
Spesielt trist er det å høre hvordan Moore brukte sjofle triks for å henge ut skuespillerlegenden Charlton Heston i ”Bowling for Columbine”
Sober og saklig
Debbie Melnyk og Rick Caine har laget en god dokumentarfilm som ikke avhenger av effekter for å formidle historien. Den fremlegger fakta på en sober og saklig måte.
”På sporet av Michael Moore” vil få deg til å se Moores egne filmer i et nytt lys. Og det er ikke nødvendigvis et godt lys.
