Jet Li og Jason Statham i samme film høres i utgangspunktet ut som en god idé. Men det spørs hva man har tenkt å bruke dem til.
”Rogue Assassin” viser tendenser til å være en kul actionfilm, men den er dessverre blottet for det den trenger aller mest, nemlig humor.
Den fremstår så sjarmløs at det ikke engang hjelper med litt heftig action. Og den viser at Jet Li er fullstendig ubrukelig når han ikke slåss.
Rivaliserende mafia
Jason Statham spiller purken Crawford, mens Jet Li spiller leiemorderen Rogue. Crawford jakter på Rogue etter at han myrdet partneren hans. Tre år senere finner Crawford spor etter Rogue i San Francisco, der rivaliserende mafiagjenger fra østen står foran et oppgjør.
Men det virker som om Rogue står på begge sider i konflikten, og setter gjengene opp mot hverandre. Crawford må finne ut hvorfor.
Uten humor
Historien er uvant innviklet til denne sjangeren å være. Alt blir forklart tilslutt, men underveis er det litt vanskelig å holde følge. Dessverre fortelles historien uten snev av humor eller selvironi, noe denne filmen kunne trengt. Alle spiller rollene sine så blodseriøst at det blir litt latterlig.
Jet Li er den verste. Han er helt håpløs i filmer der han ikke får vise sitt martial arts-talent. Begynner han å bli gammel og sliten? Det er ufrivillig komisk hver gang han åpner munnen sin for å snakke elendig engelsk.
Spastisk redigert
”Rogue Assassin” har altfor få kampscener, og de er redigert på en spastisk, lynkjapp måte som gjør at vi aldri får noen følelse av flyt.
Regissør Philip G. Atwell har bakgrunn fra musikkvideoer for blant andre Eminem, Xzibit og 50 Cent, og lar oss sjelden se på samme bilde i mer enn to sekunder av gangen i actionscener. Det er ikke alltid den rette måten å lage god action på.
Noe kult
Det er synd at Jason Stathams forrige film, ”Crank”, ikke kom på kino i Norge, for den er ekstremt mye bedre enn ”Rogue Assassin”.
Denne filmen har noen kule scener, men den får altså gode gamle B-filmer om asiatisk mafia i Amerika, som ”Rapid Fire” og ”Showdown in Little Tokyo”, til å fremstå som klassikere.
