Alle som elsker Hayao Miyazakis tegnefilmer kan takke den norske distributøren Oro Film for at nok en av hans gamle filmer kommer på kino. Tidligere i år fikk vi se ”Min nabo Totoro” fra 1988, og nå er det ”Kikis budservice” fra 1989 som står for tur.
Det er en søt og sjarmerende tegnefilm, men lider av å ha en for lettvint story. Et bedre skrevet manus kunne virkelig løftet denne filmen opp i toppklasse. Kiki er så absolutt et hyggelig bekjentskap, men jeg har på følelsen av at filmen kunne vært så mye bedre.
Ung heksejente
Kiki er ei 13 år gammel heksejente, som må forlate familien og slå seg ned i en by. Der må hun klare seg alene i ett år, noe som er obligatorisk for alle unge hekser. Kiki og katten Jiji finner en by ved sjøen, men der får hun ikke den mottagelsen hun hadde ventet.
Etter noen ublide møter med byens befolkning, får hun kontakt med ei snill dame i et bakeri. Snart forstår Kiki hvilken funksjon hun kan fylle i byen, nemlig å starte budservice!
Beleilig krise
Animasjonen i filmen er enkel og håndtegnet, men samtidig med imponerende mange detaljer og nyanser. Miyazaki er flink til å fremkalle følelser og stemninger gjennom animasjonen. Det føles nesten like magisk i kinosalen som det er i historien, og Kiki blir en fullblods figur for oss, en umiddelbar heltinne.
Men ”Kikis budservice” har ingen klar konflikt, en utfordring eller kulminasjon. Historien er en rekke episoder som avsluttes med en beleilig krise som ikke har så mye med resten av filmen å gjøre. Men det holder kanskje for de minste?
Solid eventyr
”Kikis budservice” har fått en fin norsk dubbing som gjør filmen til en klar favoritt for de yngste. Dette er et solid animasjonseventyr fra mesteren Miyazaki.
Men den appellerer nok ikke i like stor grad til oss som er litt eldre. Vi kan kanskje heller se ”Prinsesse Mononoke” eller ”Chihiro og heksene” på nytt?
