Hypen rundt den norske filmen ”Rovdyr” har vært merkbar. Derfor er det kult å se at den rettferdiggjør oppmerksomheten, og litt til!
Dette er en iskald og beintøff thriller, med en rå nerve som holder deg limt til kinosetet! Regissør Patrik Syversens filmdebut hyller gamle skrekk-klassikere med en norsk vri, og lykkes grufullt godt!
Brutal jakt
Fire venner (Henriette Bruusgaard, Lasse Valdal, Nini Bull Robsahm, Jørn-Bjørn Fuller-Gee) kjører gjennom ødemarka i juli 1974. På en liten veikro plukker de opp ei forskremt jente.
Noe virker galt. Og under neste stopp blir de overfalt og slått bevisstløse. De våkner midt i tjukkeste skauen, men er ikke alene. Snart blir det klart at noen bruker dem som bytte i en hensynsløs og brutal jakt.
Urovekkende godt
Innledningen, der figurene skal settes, halter nok litt. Både dialogen og instruksjonen virker en smule amatørmessig, og jeg fryktet det verste. Men egentlig er dette i tråd med filmene ”Rovdyr” er inspirert av. Og når uhyggen tar over, blir alle bange anelser ettertrykkelig knust.
Skrekken er filmet og fremført med et urovekkende godt filmspråk. Både foto, klipp, lyd og musikk stemmer, og gir et inntrykk av en film som vet nøyaktig hva den er: en tøff jævel!
Eim av død
Skuespillerne løfter filmen. Frykten lyser av dem og gjør skrekken totalt overbevisende. Spesielt Henriette Bruusgaard imponerer i sin utfordrende filmdebut. Samtidig er filmen en svært brutal opplevelse, uten at den blir direkte spekulativ. Voldsscenene er korte, men effektfulle. De etterlater seg en tung eim av død og fordervelse i kinosalen.
Ingen pauser
”Rovdyr” er ikke for veikinger! Du bør ha mage for denne sjangeren, for filmen gir deg ingen pauser til å tenke rosa tanker. Patrik Syversen og co har laget en førsteklasses skrekk-thriller som både Wes Craven og Tobe Hooper ville vært stolte av! Og uten å avsløre for mye, kan jeg si at veien ligger åpen for ”Rovdyr 2”. Jeg sier som Bush: ”bring ’em on”!
