Den politiske thrilleren gjør et godt comeback som sjanger i norsk film med ”Ulvenatten”, skrevet av Tom Egeland og regissert av Kjell Sundvall. Handlingen utspilles mot et aktuelt bakteppe, samtidig som situasjonen virker realistisk og troverdig.
Bare noen stive replikker, samt et par billige spesialeffekter, trekker inntrykket ned. Ellers er ”Ulvenatten” en overbevisende film med følbar nerve i 85 kjappe minutter!
Direkte gisselaksjon
Kristin Byes populære talkshow på tv-kanalen ABC får verdens oppmerksomhet rettet mot seg når tsjetsjenske gjester plutselig tar alle i studio som gisler, blant annet Norges utenriksminister, og tvinger kanalen til å sende alt på lufta.
En gisselforhandler ankommer stedet samtidig som delta-styrker fra politiet sikrer bygningen. Gisseltakerne setter frem krav, men er det egentlig det de vil?
Lammet kriseråd
En slik hendelse kan selvsagt finne sted her i Norge, men det er litt vanskelig å tro på det. Derfor er det essensielt at filmen får oss til å tro på det, og det gjør den. Sundvall har greid å fomidle følelsen av at dette er noe som faktisk kunne ha skjedd.
Aktørene reagerer slik man kunne tro, nemlig med sjokk og vantro. Vi ser hvordan den norske regjeringens kriseråd sitter nærmest lammet, ute av stand til å gjøre annet enn å rapportere over bordet til hverandre.
Stive replikker
Det er også i dette kriserådet vi finner noen figurer som leverer komisk stive replikker, nærmest som om de var opplesere i en nyhetssending.
Men alt som foregår i tv-bygningen virker troverdig, blant annet med Christian Holmen som gisselforhandler og Jørgen Langhelle og Ingar Helge Gimle som væpna politi. Anekke von der Lippe fremstår som et typisk tv-fjes, likt flere vi ser ukentlig. Og Dejan Cukic er mildt sagt skremmende som sjefsterrorist.
Når gisselaksjonen er et faktum, er fremstillingen av sjokk, skrekk, avmakt og redsel skildret realistisk, så vidt jeg er i stand til å bedømme.
Jevnt over solid
Filmens klimaks skjemmes av et par spesialeffekter som virker billige, spesielt den aller siste, som tar meg litt ut av historien. Det er for dårlig, og står ikke i stil med resten av Sundvalls film.
For den er et godt eksempel på hvordan et politisk bakteppe kan fungere utmerket i en norsk thriller. ”Ulvenatten” har noen skjønnhetsfeil, men er jevnt over en solid film.
