Den norske folkekomedien har stort sett ligget brakk på kino etter at Olsenbanden ga seg. Men regissør Harald Zwart og 6 kæller fra Fredrikstad er de nye formidlerne av norsk folkehumor.
«Lange flate ballær II» er midt i blinken for alle som elsker Grandis, Oluf og Norge Rundt, og det er faktisk ganske mange, så her lukter det seriøst av publikumssuksess. Dette er en Folkekomedie med stor F!
Stor militærøvelse
Fotballen er lagt til side og karene er satt i en annen ramme som de kan få utfolde seg i. De blir kalt inn til en stor militærøvelse i Fredrikstad, der de etter hvert blir satt på større prøver enn meningen var, gjennom admiral Burnett (Don Johnson).
Samtidig sjonglerer noen av gutta med flere ting på hjemmebane, blant annet barn og unnfangelsen av dem.
En ubåt dukker opp i «Lange flate ballær II».
Imponerende effekter
Harald Zwart er en kjent Hollywood-elsker, og det bærer «Lange flate ballær II» preg av. For det første ser filmen utrolig lekker ut med gylne bilder, tøffe biler, helikoptre, jagerfly og (mer eller mindre) stramme soldater.
Den har også flere imponerende effekter som overgår det vi har sett i norsk film til nå. Det er tøft, og jeg liker det! Samtidig er regissørens sterke bånd til Fredrikstad lett å spore, så dette blir nesten hans kjærlighetserklæring til både hjembyen og Hollywood-filmene han vokste opp med.
Sjarmerende kæller
De seks gutta er kanskje ikke verdens mest drevne skuespillere, men de har en ubetalelig sjarme som filmen nyter godt av. Det kan kanskje sammenlignes med lokale revyer rundt om i landet, der publikum koser seg glugg i hjæl når glade amatører utfolder seg på scenen.
I tillegg kan du vente deg å bli sjarmert i senk av lille Stella, Harald Zwarts datter, i rollen som Mie. Filmen appellerer i det hele tatt til de gode følelsene hos publikum. Blir dette for mye for deg, tar du kanskje deg selv et par hakk for seriøst!
Kæller på rep i «Lange flate ballær II».
Morsom og uhøytidelig
Jeg ser at ”Lange flate ballær II” ikke er en ”Citizen Kane”, men det skulle det selvsagt aldri være, heller. Harald Zwart & Co har laget nøyaktig det de ville, nemlig en morsom, uhøytidelig og upretensiøs komedie som for all del ikke må tas for seriøst!
I perioder smøres det nok litt tykt på med amerikanske klisjéer, men den avvæpnende Fredrikstad-humoren fungerer som fin motvekt. Jeg lo masse, selv av sketsjer jeg innerst inne visste var litt i dårligste laget.
Den første ”Lange flate ballær” ble årets mest sette film i Norge i 2006. Toern vil sannsynligvis gjenta bedriften, og det burde ikke være noe i veien for å lage enda mer film med disse gutta, det tåler vi!
