«Respekt” er historien om et interessant eksperiment som ikke slo ut i full blomst. Manusforfatter og regissør Johannes Joners blanding av reality og spillefilm har noen fine typer foran kamera som får en reell utfordring i fleisen, men historiens potensiale rotes bort i tull og tøys.
Jeg går dessverre like dum ut av filmen som da jeg kom. Kanskje ville dette fungert mye bedre som fullblods spillefilm?
Underviser hverandre
Vi møter en gjeng bråkmakere i en spesialklasse på en Oslo-skole. Læreren er syk og ingen vil være vikar. En av guttene foreslår at de skal undervise hverandre.
En etter en går de opp for å holde foredrag om et valgfritt tema. Det fører til en del situasjoner med både provokasjon, frustrasjon og til dels sterke følelsesutbrudd.
Lite gjennomtenkt
Utgangspunktet syntes jeg virket lovende. Jeg så for meg en film der disse bråkmakerne etter hvert avdekket skjulte talenter og uutforsket dybde.
Men når de går opp til tavla for å undervise, kommer det nesten bare lite gjennomtenkt ræl ut av dem. Det er kanskje sånn det ville blitt i virkeligheten, også. Men hvem gidder å se en hel film med sånt?
Reality vs manus
Filmens eksperiment består i at halvparten av klassen fulgte et manus, men den andre halvparten trodde de var på innspillingen av et nytt realityprogram. Det fører til en veldig merkbar forskjell mellom de som har manus og de som ikke har det.
Realitydeltagerne har som regel svært lite å bidra med, bortsett fra David, som rettmessig lar seg engasjere etter en manusskrevet provokasjon.
Det overspilles
De unge gutta som spiller roller i filmen er ferske og urutinerte, og det synes. Men det er en som stikker seg ut, nemlig Knut Joner.
Han har en tilstedeværelse og troverdighet foran kamera som han absolutt bør få utvikle videre. Det får han nok også som Gunnar «Kjakan» Sønsteby i den kommende storfilmen «Max Manus».
Resten er fine gutter, ingen tvil om det. Men det overspilles over en lav sko, og gjør at vi ikke helt tror på dem.
”Respekt” skal ha ros for å tenke nytt, men resultatet ble dessverre bare middels.
