Når regissør Martin Scorsese igjen lager konsertfilm, er det lov å ha forventninger. Hans ”The Last Waltz” udødeliggjorde The Bands siste konsert i 1976.
”Shine a light” eviggjør Rolling Stones anno 2006 og viser gamle rockere i imponerende godt slag.
Rammen rundt kunne nok vært bedre. Den delen er faktisk litt lettvint og halvhjertet løst av Scorsese. Men konserten er knallgod, og er flott filmet!
Forvirrende forberedelser
Åstedet er Beacon Theatre i New York, dobbelt så stort som Rockefeller, men lite og intimt i Stones-sammenheng. Før musikken starter får vi ta del i de lett forvirrende forberedelsene, der Scorsese selv virker å ha lite kontroll på det som skal skje.
Mye av det er nok påtatt, for når gutta går på scenen, er 18 kameraer plassert på nøye planlagte punkter i salen, slik at absolutt alt kan dokumenteres.
Holder seg godt
Rolling Stones går ut i et halsbrekkende tempo, og jeg ventet på at de skulle gå tom for energi og roe ned, men de gjør det ikke i løpet av den to timer lange filmen, som riktignok er filmet over to kvelder.
Det er gøy å se spillegleden Jagger, Richards og Wood fremviser. Selv Charlie Watts gliser bak trommene et par ganger. Og musikken de spiller er en uslåelig rekke hits som jeg synes holder seg godt i konsertformat.
Flott filmet og mikset
Konserten er flott filmet, med ringreven Robert Richardson som sjefsfotograf. Lydmiksen er også verdt å merke seg. Musikere i nærbilder trekkes frem i lydmiksen, noe som gir en forsterket følelse av å være der.
Publikummet som faktisk er der virker utrolig lykkelige over å få oppleve Stones så tett på. Men det er lett å gjennomskue hvorfor det bare står unge pene damer rundt utstikkeren midt foran scenen. De er selvsagt plassert der med vilje for å sette Stones-gutta i et flatterende lys!
Teit? Ja, men heller det enn hoiende 50-åringer med dissende ølmager?
Enkelt å bli fan!
Scorsese krydrer konserten med små arkivklipp. Det er mye morsomt her, men faktisk hadde jeg foretrukket intervjuer fra nåtiden der Stones-gutta kunne forklart musikken sin, bandkjemien og deres konserterfaringer. Noe som kunne gitt meg større forståelse for bandet.
Det er tilløp til dette i en sekvens der Keith Richards og Ronnie Wood må svare på hvem av dem som er den beste gitaristen. Men det får bli en annen dokumentar.
”Shine a light” er en veldig god konsertfilm som gjør det enkelt å bli Stones-fan!
