Amerikaniseringen av asiatiske grøssere fortsetter med ”The Eye”. Det har blitt en treig grøsser som buser ut med jevne mellomrom for å rope BØ!
Det hender jeg skvetter, men historien er overraskende kjedelig og Jessica Alba holder rett og slett ikke mål som innehaver av en hovedrolle. Hun har utseende med seg, men er ikke særlig interessant som skuespiller. ”The Eye” kunne og burde vært betraktelig bedre.
Får synet tilbake
Sydney Wells (Jessica Alba) er blind, men får synet tilbake etter en netthinnetransplantasjon. Straks begynner hun å se mystiske og skremmende ting rundt seg.
Alle rundt henne tror hun er gal, men Sydney begynner å undersøke hvor netthinnene kommer fra. Kanskje kan kunnskap om hennes donor løse mysteriet.
Låner fra bedre filmer
Jeg likte utgangspunktet for filmen, som kan minne om ”Blink” med Madeleine Stowe fra 1994. Å få nye øyne og dermed få synsinntrykk fra forrige eier er en god idé. Men jakten blir ikke særlig spennende, og den tyner troverdigheten et godt stykke.
Så begynner filmen plutselig å ligne ”The Mothman Prophecies”, en langt bedre film med Richard Gere fra 2002. Så ”The Eye” låner elementer fra gode filmer, men makter ikke å matche spenningen og kvalitetene de hadde.
Gode visuelle ferdigheter
”The Eye” ble opprinnelig laget av brødrene Pang i 2002. Den nye versjonen har fremdeles to regissører, men nå er det de franske kompisene David Moreau og Xavier Palud som står bak.
De har absolutt gode visuelle ferdigheter, men flere av effektene er av åpenbart digitalt kaliber, der optiske effekter kanskje ville fungert bedre, og føltes mer naturlig, ettersom grøssene baserer seg på det som et øye ser.
Trekker på skuldrene
Jeg har ikke noe i mot at Hollywood lager sine versjoner av japanske filmer. Jeg har gode grøsseminner fra både ”The Grudge” og ”The Ring”. ”The Eye” er ikke fryktelig dårlig, men ikke spesielt medrivende.
Den får meg til å trekke litt på skuldrene og undre på hvorfor Jessica Alba ble valgt til hovedrollen. Hun gjør en av årets kjedeligste prestasjoner.
