Den fjerde Varg Veum-filmen er en fjellstø oppvisning i hvordan man lager effektiv spenningsfilm med velkjente grep.
”Falne engler” er ingen nyskaper, men den underholder hele veien, med en troverdig historie, gode skuespillere og svært solid filmatisk håndverk. Varg Veum holder stilen!
Personlig feilgrep
Denne gangen vikles Varg Veum (Trond Espen Seim) inn i en alvorlig sak der han selv er implisert. Han begår et personlig feilgrep, og blir dermed involvert i en sak som kan ha forbindelse med kjenninger fra fortiden.
Men hvordan saken henger sammen blir kløktig holdt skjult for oss til den spennende avslutningen.
Bergen i birolle
Veum er fremdeles basert i Bergen, men byen spiller bare en birolle her. Fokuset er rettet mot personene, blant annet Veums gamle kompis Jakob, og hans kone Rebecca (Pia Tjelta), som Veum har en historie med.
Den noe omtalte sex-scenen med Pia Tjelta varer i ca 10 sekunder, så her har filmprodusentene fått full uttelling av promo-effekten. Kanskje burde denne delen av filmen vart lenger, ikke for å stille norske menns interesse for Tjeltas kropp, men for å understreke Veums personlige risiko i historien.
Flotte ruter
Men det er knapt en klage. Filmen er klippet godt og effektivt sammen. Det er ikke noe daukjøtt her i det hele tatt. Hver ny rute driver historien fremover, og det er akkurat slik det skal være! Og rutene ser flotte ut, filmet av John Andreas Andersen.
Dette må sees på kino, ikke på en liten flatskjerm! Jeg må også nevne Ginges filmmusikk, som igjen understreker dramatikken og alvoret på en utmerket måte.
Filmen fungerer
Mysteriet holder oss i tåkeland lenge. Jeg pleier å være flink til å gjette sammenhengen i slike filmer, men her skjønte jeg det ikke før tett opptil dens egen avsløring. Det betyr at filmen fungerer akkurat slik den skal.
”Varg Veum – Falne engler” er fullt på høyde med den første filmen, kanskje litt bedre. Regissør Morten Tyldum kan være stolt av jobben han har gjort, for ”Falne engler” har blitt en ganske spennende thriller uten store feilskjær!
