Street Kings» starter med en rufsete, bakfull Keanu Reeves som våkner med klærne på og spyr i do. Jeg tenkte, «oi, dette har jeg sett cirka 3000 ganger før».
Og alt i fortsettelsen har jeg også sett cirka 3000 ganger før. Det er greit skrudd sammen, og Reeves er faktisk ikke så verst i hovedrollen, men «Street Kings» minner mye om noe jeg har sett blitt gjort bedre før.
Innblandet i mord
Tom Ludlow (Reeves) er politimannen som gjør det skitne arbeidet i Los Angeles under ledelse av kaptein Jack Wander (Forest Whitaker).
Men når Ludlow blir innblandet i mordet på en tidligere kollega, må han ta sine brutale metoder i bruk for å finne ut hvorfor kollegaen ble drept, og hvem som gjorde det.
Enkelt å skjønne
Problemet er at det er utrolig enkelt å legge sammen to og to og få fire. Det er bare å se hvem som er med i filmen, og vurdere hvorvidt det er meningen at kjente navn bare skal spille små, ubetydelige biroller, eller om det kan tenkes at de har mer med historien enn det kan se ut til.
Dermed er det bare å sitte og vente på at Ludlow også skal skjønne tegninga. Historien følger nemlig kjente stier i denne sjangeren.
Godt skildret univers
«Street Kings» er regissert av David Ayer, som også skrev manus til «Training Day». Han beveger seg i samme univers, det vil si de farlige områdene av Los Angeles, med scary niggers, crooked cops og masse drugs og guns.
Universet er skildret godt, selv om noen av figurene vi møter virker fulle av klisjéer, med en påtatt tøffhet som virker nær parodisk.
Reeves greier seg godt
Keanu Reeves greier seg ganske godt, selv om jeg ikke får meg til å tro at han var førstevalget til rollen. Reeves er fremdeles en pen gutt som må kjempe litt ekstra for å få en rollefigurs mørke sider til å virke troverdige.
Det tar litt tid før jeg aksepterer Ludlow i denne filmen, der han gulper i seg vodka, en sliten metode for å signalisere hans indre konflikter.
Lov å forvente mer
”Street Kings” beveger seg altså i velkjent terreng, og det er både til filmens fordel og ulempe. Fordelen er at du vet sånn cirka akkurat hva du kan forvente.
Ulempen er at du ikke får mer enn det, en blodig purkethriller uten store overraskelser. Det er lov å forvente mer.
