Hulken lå ikke i bunken min da jeg slukte tegneserier som barn. Men med 26 år på baken hadde jeg håpet at Marvels store, grønne suksess skulle bergta meg i Louis Leterriers «The Incredible Hulk».
Dessverre er teknologi, eller fraværet av teknologi, filmens største problem. Selv ikke min i villeste fantasi klarer dataanimasjonsgutta å overbevise meg om at Hulken er ekte, for på det store lerretet blir den digitale hulken ikke stort mer overbevisende enn en morgengretten Shrek.
Kjemper mot gamma
«The Incredible Hulk» er laget som en slags oppfølger til Ang Lees ”Hulk” fra 2003. Det vil si, det er et helt annet team både foran og bak kamera, men historien fortsetter etter at Ang Lees film sluttet.
Forklaringa på hvorfor Bruce Banner blir til Hulken blir vist som en kjapp montasjesekvens, mens filmens faktiske handling starter i Brasil flere år senere. Bruce Banner har gått i skjul for å unngå det amerikanske militæret som ønsker å eksperimentere med hulkeblodet hans for å skape supersoldater.
Banner kjemper også en egen kamp for å bli kvitt gamma-radioaktiviteten i blodet. Det er den som gjør at han forvandles til sitt alter ego Hulken, når pulsen blir for høy.
Mørk og trist film
Manusforfatter Zak Penn, som tidligere har skrevet manus til superheltfilmer som «X-Men» og «Fantastic Four», har denne gangen fått manushjelp av Edward Norton, som også spiller filmens hovedrolle.
Det er tydelig at gutta har villet heve seg over alt tant og fjas som ellers herjer i tegneserieuniverset, for «The Incredible Hulk» har blitt en mørk og etter min smak litt for trist film.
Ønsker mer sjarme og kløkt
Nortons karakter er en fyr hvis tilstand best kan beskrives som en alvorlig depresjon. Det sminkørene har spart på tannbleiking, fordi Norton aldri smiler, er brukt på å fylle rynkene under øynene hans med sminke av mørkeste sort.
Mulig Bruce Banner var en trist, liten mann på rømmen da Hulken ble skapt av Marvel Comics også, men jeg kunne ha ønsket meg mer sjarme og kløkt fra karakteren det forventes at vi skal heie på.
Kjedelig Liv Tyler
Liv Tylers utsagn om at rollefiguren hun spiller i The Incredible Hulk er hennes livs rolle, får meg til å lure på om dama ikke har ambisjoner. For Betty Ross er en klassisk, kjedelig ”stand-by-your-man” figur som tror kjærlighet kan løse alle problemer.
Likestilling var ikke i vinden da Hulken-universet ble skapt på 60-tallet, men det hadde vært fett om filmskaperne hadde turt å oppdatere mer enn utstyret til militæret.
Skuffende effekter
Effektene i «The Incredible Hulk» skuffer meg, nettopp fordi de ser ut som effekter. Ekstra bedrøvelig er dette fordi effektene i den siste filmen til Marvel Enterprises før denne, nemlig «Iron Man», var så imponerende.
Når kameraet holder seg på avstand ser den grønne kjempen fryktinngytende ut, men regissør Louis Leterrier er alt for glad i å vise Hulken på nært hold, og da blir dessverre dataspill-assosiasjonene overveldende.
Lyspunktet i «The Incredible Hulk» er det lille minuttet der Robert Downey jr. dukker opp som Tony Stark fra «Iron Man» og antyder at Iron Man skal gruse Hulken i en kommende film. Den filmen gleder jeg meg til, den her har jeg glemt allerede.
