Jeg tør påstå at ABBA aldri vil føles gammeldags. Musikken var for bra til det. Den gjør også musikalen til en morsom opplevelse, samme hvor mange klisjeer som puttes inn i historien.
Hva annet kunne vi egentlig forvente? Jeg er ikke engang sikker på om filmen kunne blitt stort bedre enn det den har blitt. ”Mamma Mia!” er langt i fra årets beste film, men den kjemper om å være årets søteste!
Bryllup på gresk øy
Handlingen er lagt til en gresk øy, der Sophie (Amanda Seyfried) skal gifte seg. Hun har i all hemmelighet invitert tre av morens gamle flammer, som alle kan være Sophies far. Men hvem av dem er det, og hvordan vil Donna (Meryl Streep) reagere? Og hva vil skje etterpå? Og hvor mange ABBA-låter har man greid å få med?
Svaret på det siste spørsmålet er: mange! Nesten alle hitene er med på et eller annet vis, enten som sangnummer, som bakgrunnsmusikk eller forkledt som gresk folkemusikk og bryllupsmarsj. Men det er faktisk noen av ABBAs mindre kjente låter som gjør størst inntrykk i filmen.
Drømmende bakteppe
Historiens setting er uvant i starten. ABBA og gresk øy skurrer, muligens fordi jeg forbinder ABBA så sterkt med Sverige. Det hadde kanskje fungert bedre for meg om handlingen ble lagt til et skjærgårdsmiljø a la Saltkråkan.
Men den greske øya blir uansett et drømmende bakteppe for både sangen, dansen og romantikken. Det ser fantastisk vakkert ut i cinemascope, og jeg antar at den samlede greske turistnæringen gnir seg i hendene, for her lukter det gryn!
Mannfolka burde dubbes
Meryl Streep er en liten åpenbaring som musikal-stjerne, og gir verdighet til en film som lett kunne blitt parodisk. Jeg elsker Meryl Streep, fordi hun ligner mora mi, og er like gammel, altså 29. Amanda Seyfried (”Big Love”) er vanvittig søt i rollen som Sophie, og har også den beste sangstemmen.
Verre er det med Pierce Brosnan, Colin Firth og Stellan Skarsgård. Visst er de fremdeles kjekke menn, men de kan ikke synge! Å høre dem radbrekke flere av ABBAs beste låter er vondt. Her burde man gjort som i gamle dager, å få noen som kan synge til å dubbe dem!
Vil vinne deg over
Jeg liker ”Mamma Mia!”, selv om noen sangstemmer ikke holder, og selv om regissør Phyllida Lloyd har valgt litt for tradisjonelle løsninger. Hun kunne godt ha lekt litt mer med formen.
Men jeg ble i skikkelig godt humør, takket være ABBAs elegante, tidløse pop, og filmens smittende sang- og livsglede. Det nytter ikke å stritte i mot, ”Mamma Mia!” vil vinne deg over enten du vil eller ikke!
