Filmer om det store kuppet har vi sett mange av, men de byr stadig vekk på god underholdning. Den britiske filmen ”The Bank Job” er intet unntak, selv om følelsen av å ha sett det før melder seg.
Men regissør Roger Donaldson har gjort et solid håndverk, og skapt en spennende historie med tempo. Dessuten gjør Jason Statham en av sine bedre dramatiske roller på film.
Farlige krefter i sving
Historien er basert på faktiske hendelser i London i 1971. Etterretningstjenesten MI5 må ha tak i kompromitterende bilder av en prinsesse i en bankboks i Lloyds Bank, men kan ikke gjøre det selv.
Gjennom en kontakt narres noen småkriminelle til å planlegge og utføre ranet. Men både ranet og konsekvensene blir mer innviklet enn noen hadde forestilt seg, med mange farlige krefter i sving.
Filmen lar oss gjette
Selve ranet i seg selv er ikke spesielt oppsiktsvekkende rent filmatisk. Det utfolder seg i velkjente former, med nøye planlegging, nervepirrende graving og takling av uforutsette problemer.
Men alt som skjer etterpå er en potent miks av hensynsløse skurker og en skyggefull maktelite, alle med en stor appetitt på penger og rikdom.
Historien endrer retning mot spørsmålet om hvem som egentlig lurer hvem, og filmen lar oss gjette til siste slutt, uten at det nødvendigvis er enkelt å gjette riktig.
Rikt og interessant persongalleri
Jason Statham er best kjent for sine actionfilmer som ”The Transporter” og ”Crank”. Men i ”The Bank Job” ser vi også tegn til skuespillertalentet hans.
Figuren hans, Terry Leather, er kriminell, men også familiefar. Han har edle motiver for å utføre sine handlinger.
Andre figurer i filmen spilles av solide navn som Saffron Burrows, Peter Bowles og David Suchet, og er med på å gjøre persongalleriet rikt og interessant.
Grei som flyktig underholdning
Roger Donaldson kan dette med å lage filmer med driv, som vulkanfilmen ”Dante’s Peak” i 1997 og den politiske thrilleren ”13 dager” i 2000. Heller ikke ”The Bank Job” er noen sinke.
Det skal godt gjøres å la seg kjede av filmen. Så om den ikke gjorde et varig inntrykk på meg, var den i det minste grei som flyktig underholdning.
