Jeg ble sjarmert av Emma Roberts i ”Nancy Drew”. Hun gjør det igjen i ”Wild Child”, en tenåringskomedie som kunne ramlet ned i klisjéhelvetets dypeste kløfter.
Men takket være Emmas sjarm, lot jeg meg vinne over. Dette er en uskyldig liten historie om å overvinne oddsene og finne seg selv. Vi snakker ikke Oscarpriser i fleng her, men dette er nok en innertier for Hannah Montana-generasjonen.
Fra Malibu til England
Malibu-jenta Poppy (Emma Roberts) gjør en strek for mye og faren sender henne til en streng kostskole på den engelske landsbygda. Der blir Poppy en kontroversiell figur med sin Paris Hilton-fremtoning og bråkjekke tone.
Men bak fasaden er Poppy liten og redd og full av sorg over morens død fem år tidligere. Den nye skolen kan kanskje få henne til å komme ut av skallet, men ikke uten store utfordringer og vanskeligheter.
Følger velkjent oppskrift
”Wild Child” er Nick Moores debut som filmregissør, men han har vært klipper på store filmer som ”Notting Hill”, ”Gutter er gutter” og
”Love actually”, og viser at han har lært noen triks fra disse filmene. Historien er skrevet av Lucy Dahl, Roald Dahls datter, men farens fantasi er fraværende her. Lucy følger en velkjent oppskrift. Det er ingen grunn til å finne opp kruttet på nytt, ikke alltid.
En person blir tatt ut av sine vante omgivelser og får problemer med å tilpasse seg de nye, men overvinner vanskene og lærer samtidig nye ting om seg selv.
Kjedet meg ikke
Og så er det en romanse inni her et sted, som selvsagt får seg en knekk, men se om det ikke ordner seg til slutt, det også! Det høres kanskje ikke så sprekt ut, men det er rimelig underholdende å følge historien. Jeg kjedet meg i hvert fall ikke.
Filmen er full av spretten dialog, smådramatiske konflikter og et morsomt soundtrack. Den byr ikke på mye motstand for den som ønsker seg mer utfordrende kinoføde, men gjør seg lett å like.
Emma knuser Lindsey
Enkelte vil kanskje irritere seg over hvor hardt filmen prøver å hamre inn det faktum at Poppy er sympatisk. Blant annet ser hennes nye medelever til å ha en usannsynlig evne til å se bak fasaden.
Men Emma Roberts har alt det Lindsey Lohan har mistet, og fremstår som en hvit engel i en skitten verden.
Kanskje er det foreldregenerasjonen som liker denne typen rollefigurer best, men jeg er sikker på at alle 10 til 15 år gamle jenter også vil like ”Wild Child”!
