Det er mange måter å lage en spionfilm på. Knut Erik Jensen har laget et filmatisk dikt. ”Iskyss” følger ingen vanlig narrativ struktur, men gir oss stemninger, situasjoner og bilder som forsøker å gi et lyrisk bilde av hvordan en kvinne forråder sitt fedreland for å redde den hun elsker.
Filmen er utfordrende og forvirrende, men jeg har bestemt meg for at jeg liker den. Den er flott fotografert av Svein Krøvel, og Ellen Dorrit Petersen gjør en sterk prestasjon i hovedrollen.
Forelsket i russer
”Iskyss” er løst basert på saken om Gunvor Galtung Haavik, som spionerte for russerne fra 50- til 70-tallet. Men i filmen møter vi Vera Våge (Ellen Dorrit Petersen), som forelsker seg i en russisk soldat i Nord-Norge, og får seg jobb på den norske ambassaden i Moskva for å kunne treffe ham igjen.
Det hun ikke vet er at han allerede er truet av KGB, som legger forholdene til rette for at Vera skal kunne rekrutteres. Hvor mye er hun villig til å ofre for kjærligheten?
Interessant formspråk
Det er ikke lett å vite hvilken del av historien man til enhver tid er vitne til. Men det er egentlig uvesentlig. Alle scener forteller en del av den samme historien, og jeg synes formspråket er interessant. Joachim Trier brukte noen av de samme triksene i ”Reprise”.
I begynnelsen virker menneskene så kalde, så følelsesløse. Men etter hvert som filmen skrider frem skjønner jeg mer av den kompromissløse lidenskapen som får Vera og Vladimir til å ta sine valg. Det er noe i blikkene som gjør at jeg forstår. Dette er ikke kjærlighet som i A4-filmens verden, dette er vanskeligere å fatte.
Kald krig bak jernteppet
Svein Krøvels fotografering er glimrende. Lyssettingen og fargebruken suger oss inn i den kalde krigen bak jernteppet. Ikke nødvendigvis slik det faktisk så ut, men slik vi kanskje vil det skal se ut: stort, mørkt og dystert.
Kostymene og sminken ser autentisk ut. Tidskoloritten sitter også godt, med unntak av et par uheldige innslag av sikkerhetskamera og moderne belysning og stikk-kontakter. Men det tar ikke oppmerksomheten vekk fra det viktigste, nemlig kjærlighetshistorien.
Vil dele publikum
Knut Erik Jensen har begått en film som vil dele sitt publikum. Jeg kunne godt ha tenkt meg en mer tradisjonell og storslagen film om Norges største spionsak, men fascineres likevel av ”Iskyss”.
De flotte bildene, de spennende formgrepene og dyktige Ellen Dorrit Petersen i hovedrollen er tre gode grunner til å se filmen!
