Gjør deg selv en stor tjeneste, og se den strålende svenske originalen før den amerikanske versjonen kommer!
”La den rette komme inn” er en uforskammet stilsikker svensk film som blander ung kjærlighet og vemmelig vampyrskrekk med et overraskende godt resultat. Regissør Tomas Alfredson er mest kjent forsamarbeidet med komikerne i ”Killinggänget”, men det er ingenting morsomt med ”La den rette komme inn”. I stedet er den øm, varm, hard og iskald på samme tid. Denne filmen må du se, for den er skremmende god!
Ensomme sjeler
Oskar (Kåre Hedebrant) er en ensom 12 år gammel gutt i Stockholm som mobbes på skolen og sliter etter foreldrenes skilsmisse. Så flytter jevnaldrende Eli (Lina Leandersson) inn i leiligheten ved siden av, som også er en ensom sjel, og de to finner støtte i hverandre. Samtidig begås flere grusomme mord i nærheten, og det skal vise seg at de ansvarlige bor farlig nær Oskar.
Nabovampyrskrekk
Det blir feil å tenke på ”La den rette komme inn” som en ren vampyr-film. Den handler om så mye mer. Jeg tenker på den som en slags krysning av Tom Hollands ”Fright Night” og Roy Anderssons ”En kärlekshistorie”. En litt søkt sammenligning kanskje, men Alfredsons film blander nabovampyrskrekk med en skjønn skildring av to barn som søker fomlende til hverandre. Det er scener her som får klumpen i halsen til å vokse seg farlig stor, samtidig som andre vil få deg til å vri deg i stolen!
God setting
Filmens setting er også avgjørende. Den mørke nordiske midtvinteren er et effektivt bakteppe, med fallende snø som legger seg som et teppe over byen og skjuler vampyrens blodige verk. Fotografen har fanget inn vakre bilder med kalde farger der blodrødt skiller seg kraftig ut og skaper en skremmende kontrast til alt det sorte og hvite. Filmen er svært visuelt fortalt. Bildene taler sitt eget språk, og det er ikke nødvendig med mye dialog for å drive historien fremover.
Strålende skuespill
”La den rette komme inn” lykkes også på grunn av to gode skuespillere i hovedrollene. Kåre Hedebrant og Lina Leandersson gjør strålende roller under Alfredsons direksjon, og skaper figurer som det er mulig å tro på og føle for. Jeg tror og føler mye! En amerikansk remake er allerede under planlegging, men før den er klar, må du gjøre deg selv en stor tjeneste: se den strålende svenske originalen først!
