Jules Vernes roman ”Reisen til jordens indre” har fascinert en hel verden i over 140 år. Nå kommer en film som er inspirert av boka, nemlig ”Journey to the Center of the Earth 3D”.
”3D” betyr selvsagt at filmen kan oppleves i tre dimensjoner, noe som resulterer i flere imponerende øyeblikk som delvis skjuler den tynne historien med fantasifulle actionscener. Men jeg skulle ønske at manuset var bedre. Faktisk burde man kanskje filmet Vernes originale historie?
En passasje til jordens indre
Professor Trevor Anderson (Brendan Fraser) får besøk av sin nevø, Sean (Josh Hutcherson). De mistet sin bror/far Max ti år tidligere, da han forsvant på en ekspedisjon. Nå finner de spor som tyder på at han hadde funnet en passasje til jordens indre, og drar til Island for å utforske saken.
Der blir de ledet til fjells av guiden Hannah (Anita Briem), men snart er de innesperret i en gammel gruve, og eneste vei ut er ned. Kan det tenkes at Jules Vernes bok ikke var fiksjon, men basert på virkeligheten?
Best på action og underholdning
Dette er et eventyr, og ikke et forsøk på å lage et seriøst drama. Regissør Eric Brevig er også mer erfaren med spesialeffekter, ikke regi av mennesker. Kanskje er det derfor alle scener som binder effektene sammen virker en smule for enkle og simple?
De mellommenneskelige relasjonene, som for eksempel gnisten mellom Trevor og Hannah er ganske slapt skildret. Men heldigvis er fokuset rettet mot action og underholdning, og på det feltet lykkes filmen rimelig godt!
Jeg liker Brendan Fraser!
Jeg vet at Brendan Fraser ikke er verdens mest kritikerroste skuespiller, men jeg har alltid likt hans gutteaktige sjarme på filmlerretet. Den skinner også igjennom her, selv om han er utstyrt med vel mange dårlige vitser.
Bedre er Josh Hutcherson, som etter filmer som ”Zathura” og ”Broen til Terabithia” stormer frem som en av USAs mest lovende skuespillere i tenårsalderen. Islandske Anita Briem er også et godt bekjentskap som tøffe Hannah.
Kul 3D, misbrukes litt
3D-teknologien gjør denne filmen bedre enn den ville vært uten, men den misbrukes litt. Det begynner umiddelbart med et bilde av en skapning som stikker antennene sine langt ut mot deg. Litt senere spytter Trevor tannkrem ned mot kamera.
Det har den ønskede effekten, men jeg mener nettopp slike ting gjør 3D forstyrrende, og ikke hjelper det grann til å fortelle en historie. 3D fungerer best når effekten brukes til å underbygge historien, ikke når filmskaperne ser ut til å skrike ”se hva vi kan”!
Vekker fantasien til live
Heldigvis har filmen flere sekvenser der 3D-teknologien er brukt klokt, og bidrar til en kulere filmopplevelse. ”Journey to the Center of the Earth 3D” er ingen revolusjonerende eventyrfilm, men gjør jobben godt med å vekke fantasien til live.
Aller best: den gir meg veldig lyst til å trekke frem Jules Vernes bok og lese den på nytt!
