Sci-fi-klassikeren “The day the earth stood still” fra 1951 er oppdatert til 2008-versjon med Keanu Reeves i hovedrollen.
Det har blitt en høybudsjettfilm med mange effekter og stor lyd, men den vekker et bemerkelsesverdig lite engasjement hos meg, enda jeg elsker science fiction.
Det har blitt en høybudsjettfilm med mange effekter og stor lyd, men den vekker et bemerkelsesverdig lite engasjement hos meg, enda jeg elsker science fiction.
Filmen blir rett og slett for kald til at jeg orker å interessere meg særlig mye for det som skjer, og figurene det skjer med. Den er en grei effekt-fiks, men hadde potensialet til å være så mye mer enn det.
Ingen grønne menn
Historien fortelles gjennom forskeren Helen Benson (Jennifer Connelly), som blir hentet av alvorlige agenter for å bistå i en krisesituasjon. En komet er på vei til å treffe jorden, men viser seg å være en slags lyskule som lander pent og pyntelig i Central Park.
Den blir straks omringet av store militærstyrker (som alltid ser ut til å være på plass på rekordtid i krisesituasjoner på film), men i stedet for grønne menn eller slimete monstre, kommer Klaatu (Keanu Reeves) ut for å hilse på. Men hva vil han egentlig?
Aktuelt budskap gjemmes vekk
“The day the earth stood still” har et aktuelt budskap å komme med, og det er selvsagt noe jeg setter pris på. Men det brukes forholdsvis lite tid til å fundere over det. I stedet blir vi stadig revet av gårde til neste effekt. Jeg liker effekter, men når filmen ikke er i stand til å overraske meg med noe jeg ikke har sett før, krever jeg litt mer handling enn denne filmen kan by på.
Filmens mest interessante sekvens er når Klaatu havner i en interessant diskusjon med en gammel professor (John Cleese), men denne scenen blir, betegnende nok, avbrutt av dundrende kamphelikoptre.
Historien en smule tynn
Regissør Scott Derrickson (”The Excorsism of Emily Rose”) forteller historien med en stø og profesjonell hånd, men den virker likevel en smule tynn. Han har kanskje fulgt kommersfilmens lærebok litt for slavisk? Jeg får i alle fall ofte følelsen av at saksa er flittig brukt, både i manusarbeidet og i redigeringsfasen.
Overgangene mellom flere scener virker brå og hastige, som om filmskapernes viktigste jobb var å presse spilletiden ned, og ikke å fortelle oss en spennende og medrivende historie.
Middels film som gjorde meg tanketom
“The day the earth stood still” har også mange dumme detaljer og momenter som jeg kunne plukket fra hverandre i denne anmeldelsen, men jeg kan ikke gjøre det uten å avsløre for mye av handlingen for deg. La meg bare si at filmen har mange usannsynligheter og logiske brister.
Kanskje har du likevel lyst til å se den, men forbered deg på en middels film som gjorde meg ganske tanketom i stedet for å oppildne fantasien min, slik god sci-fi skal gjøre.
