Den franske filmen ”Klassen” tar oss til et sted de færreste ønsker seg tilbake til, nemlig klasserommet.
Den vant gullpalmen i Cannes, og er en skarpt observert studie i dynamikken mellom lærer og elever i en typisk ungdomsskoleklasse i Paris. Den er høydramatisk i sine hverdagslige problemstillinger og berører emosjonelt uten å ty til unødvendige triks.
”Klassen” fremstår som en ren dokumentarfilm, der vi er flue på veggen i en virkelig klasse, ikke på et filmsett med skuespillere som følger et manus.
Multietniske utfordringer
Francoise (Francoise Bégaudeau) er klasseforstander for en multietnisk klasse med 14-åringer. Vi følger dem gjennom et semester som byr på både gleder og utfordringer. Francoise er en ung lærer, men alderskløften i klasserommet er likevel skrekkelig stor.
Han forstår ikke elevene, de forstår ikke ham. Vi får oppleve hvordan skolesystemet sliter med å tilpasse seg til stadig mer utagerende elever, mens elevene på sin side føler de ikke blir møtt med den samme respekten de selv blir bedt om å utvise.
Virker ikke som en film
Regissør Laurent Cantet har greid det mesterlige kunststykket å få en film til og ikke virke som en film. ”Klassen” fremstår ikke som en historie som noen har tenkt ut, planlagt, skrevet, instruert og filmet.
Det virker som en helt vanlig hverdagslig skoleklasse som sliter med de samme problemene mange andre gjør i storbyene. Cantet har greid å få sine unge skuespillere til å oppføre seg foran kamera med en naturlig impulsitet og et avslappet forhold til kameralinsen.
Ettersleperne sliter
”Klassen” setter også fokus på hvordan skolen ikke er i stand til å fange opp elever som sliter. I denne multietniske klassen er det et par av afrikanerne som sliter mest, og vi ser hvordan en velmenende lærer ikke mestrer den store jobben det er å få ettersleperne til å henge med.
Skoleverket er utformet slik at de smarteste blir holdt tilbake, mens skoletaperne ikke blir trukket ordentlig med, noe filmen viser med all tydelighet.
Utfordrende som lærer
”Klassen” er en interessant studie av dagens multietniske klasserom. Den viser også hvilken enorm utfordring det kan være å være lærer, samtidig som filmen skildrer at hverdagen som elev også kan være en utfordring for rastløse og understimulerte ungdommer.
Laurent Cantet fikk altså Gullpalmen i Cannes for denne filmen, og jeg kan godt forstå hvorfor. Dette blir kanskje ikke årets største publikumssuksess, men fortjener å bli sett!
