Jeg ble stormforelsket i filmatiseringen av Frank Millers tegneserie ”Sin City”, som han selv co-regisserte med Robert Rodriguez. Nå har Miller regissert film på egen hånd av Will Eisners tegneserie ”The Spirit”.
Dette er en nær slektning av ”Sin City”, med det samme visuelle uttrykket og de samme digitale teknikkene. Og selv om ”The Spirit” på langt nær er like god og original, er dette likevel en morsom tegneseriefiks på kino!
Jakter superskurk
The Spirit (Gabriel Macht) bekjemper kriminalitet i Central City. Han går på der purken stopper, og er åpenbart en tøffing som tåler mye og leges raskt.
Nå jakter han superskurken The Octopus (Samuel L. Jackson) som er ute etter en krukke med et spesielt innhold som kan gjøre ham udødelig. Men krukken er i hende hos The Spirits gamle flamme, Sand Saref (Eva Mendes), som dukker opp etter mange år utenbys.
Strålende visuelle effekter
Det som først gjør seg bemerket i filmen er de visuelle effektene. De er, for det meste, strålende utført, i en minimalt troverdig stil. Dette er et lekeunivers, født i tegneserieruta, og overført til filmens verden med sterk overdrevenhet.
Fotograf Bill Pope (Matrix-filmene) har fokusert på det mørke i sine bilder, bare forstyrret av enkelte tilfeller av slående fargebruk, som for eksempel The Spirits knallrøde slips. Filmen ser veldig bra ut, og det synes å ha vært det viktigste i denne produksjonen.
Litt anonym helt
Figurene er ikke like gode. Eva Mendes er aldri bedre enn middelmådig i sine filmer. Hun ser bra ut, men flammer på lavbluss som Sand Saref. Samuel L. Jackson har også uvant lite å tilføye The Octopus, bortsett fra å være sminket som Hank Von Helvete.
Gabriel Macht er fin som The Spirit, men er en litt anonym helt. Jeg mistenker figuren for å være litt uinteressant allerede i grunnmaterialet, så det er kanskje ikke Machts skyld.
Action veier opp
Dialogen er heller ikke den beste, og er både dårlig skrevet og fremført i noen sekvenser. Men heldigvis er ikke dette en snakkefilm. Det er en actionfilm, og actionscenene gjennomføres med en stor porsjon slapstickhumor som i alle fall fikk meg til å le, selv om jeg visste jeg kanskje ikke burde.
Dette synes jeg veier opp for filmens åpenbare svakheter, og derfor kan ”The Spirit” anbefales, men glemmes når Frank Miller og Robert Rodriguez blir ferdige med ”Sin City 2”!
